Det nærmer seg slutten...

Denne gangen skraper jeg bunnen av opplevelsesminnet, da det nesten ikke er noe nytt å meddele fra andre siden av jordkloden.

Los examenes
Vi hadde vår første eksamen igår, en særdeles fryktinngytende eksamensdag for de som er skikkelig dårlige i spansk skriftlig. Som jeg. Verbtider, diftongeringer og vokalskifter har blitt pugget så blod og tårer har sprutet og glosebøkene har flydd veggimellom. Men nå er den første av tre eksamener ute av verden. Hvordan det gikk aner jeg ikke, men bare å få servert melkesjokolade og kaffe under selve eksamensskrivingen var oppløftende og gjorde oversettelses/grammatikk-marerittet tilnærmet koselig. Oppgaven ble innlevert omtrent 3 minutter før tiden var ute, og blide og fornøyde snudde vi ryggen til Universitetet for denne gangen. Inntil onsdag, da er det tid for muntlig eksamen.

Gaia Farm & Abuelas
Til muntlig eksamen har vi fått i oppgave å presentere en argentinsk organisasjon - Abuelas de Plaza de Mayo (evt. Madres), eller den økologiske farmen Gaia som vi besøkte for noen uker siden. Abuelas er en organisasjon dannet etter The Dirty War på 70-tallet. Organisasjonen jobber for å lokalisere barn som forsvant og ble ufrivillig adoptert bort under krigen og å gjenforene dem med sin biologiske familie, og videre å stille de ansvarlige for retten, og ikke minst forhindre at noe lignende skjer i fremtiden. Tallet savnede barn ligger på rundt 11000, og hver torsdag møtes Abuelas og Madres på Plaza de Mayo i Buenos Aires for å demonstrere. Gaia er en økovillage lokalisert omtrent to timer utenfor Buenos Aires, "Its founding mission is the promotion of sustainable societies, mainly by creating human settlements based on the practice of Permaculture systems and methods." Siden jeg har valgt å snakke om Abuelas på eksamen, har jeg ikke tid til å forklare om Gaia (selv om det var veldig spennende der). For dere som husker at jeg fortalte om Auroville i India for et års tid siden - Gaia er omtrent det samme. Treklemming og allsang mens vi står i ring og synger at vann er vårt blod.

Hairspray - el musical!
Jeg, Linda og Amanda fikk krysset av nok et punkt på ting-vi-må-gjøre-listen da vi fikk somlet oss gjennom byen til den kjente teatergaten Avenida Corrientes, for å se om vi kunne skaffe billetter til den argentinske versjonen av Hairspray. Ikke noe problem; for 50 pesos pr person fikk vi noen fine plasser på nest bakerste rad. Men ikke fine nok .- i det "Buen Dia Baltimore" runget utover salen og jeg var godt i gang med sing-a-long ble det bestemt (uten mitt samtykke) at vi skulle snike oss noen rader frem. Det fungerte overraskende bra, og Linda fikk noe ut av kvelden selv om hun glemte brillene sine, IGJEN.

Avskjeder
Vi (Linda og jeg) har nå bare en uke igjen i Buenos Aires, noe som merkes siden alt blir gjort for siste gang. Vi hadde vår siste tur på La Bomba forrige mandag, og man kan vel si (uten å gå i detaljer) at vi ga det hele en verdig avslutning. "Snurrer det ruuuundt for deg OG? Snurrer det rundt??" Etter at trommene døde ut og vi kjempet oss gjennom menneskemengden til det rare utestedet som vi ikke vet helt om faktisk er et utested ventet flere gigantiske plastglass fylt til randen med lokal øl og ikke minst: pizza.

Lørdagen før mandagen ble det arrangert avskjedsfest for den ene halvdelen av Tiscornia-brødreparet, og Eduardo ble sendt avgårde med brask og bram. Utover kvelden vanket det store mengder mat, trommespill og sang på takterassen under stjernene, rødvin, mer corona, Kaizers og Bajofondo. Enkelte av oss kom seg ikke i seng før lang ut på søndag formiddag, og det først etter å ha dratt med seg diverse samboere ned en uendelig lang trapp i stiletthæler, lett etter taxi iført gårsdagens sminke, møtt naboene i trappen hjemme og deretter hatt ufrivillig vannkrig i leiligheten.

Peru y Bolivia
Altså nærmer det seg avreise fra kjære Buenos Aires. Men før hjemreisen til Oslo den 5 desember venter nye eventyr. Etter muntlig eksamen og avskjedsfesten neste uke, pakker Linda, Christian og jeg sekken og setter kursen nordover. Første stopp er Peru og Machu Picchu. Deretter venter Bolivia, før vi slår oss ned i Salta i Nord-Argentina et par dager for å skrive den siste eksamensoppgaven. Rundt 3 desember er vi tilbake i Buenos Aires for å pakke om og gjøre oss klare til å bli nordboere igjen. Inntil da skal vi nyte den siste tiden. Det gikk igjen altfor fort - akkurat som jeg forutså for noen måneder siden.

Nos vemos!

Besos