Buenos Dias!

For et MAS med denne bloggen da folk.... :p Men uansett - NÅ skriver jeg da. Og hvis internettsignalene oppfører seg pent, skal jeg se om jeg får lagt ut de etterlyste bildene fra vår første uke i tangohovedstaden (men det er lite sannsynlig siden signalene stort sett finner det gøy å krangle og kaste meg ut av telmomet).

Alamo? Llamo? Malamo? Omala? Mamo?
Torsdag: Vi gikk. Og gikk. Og gikk, og gikk litt til. Så gikk vi enda mer. Og ikke fordi det var så ekstremt langt dit vi skulle, men fordi vi ikke fant frem og absolutt ikke skulle gi opp letingen. Vi fant ikke ut av det. Planen var å møte noen guatemalere på en bar, men den baren fant vi ikke. Kanskje ikke så rart siden vi befant oss i feil gate 80% av tiden, men sånt skjer når man er nye i byen. Først da vi endte opp på en meget fasjonabel restaurant-bar (Milion) i en helt annen bydel, og jeg fikk min etterlengtede (og fantastiske) pina colada tok klagingen slutt.

Plaza Serrano!
Fredag: Vi gikk. Og gikk. Og gikk, og gikk litt til. Så gikk vi enda mer. Og ikke fordi det var så ekstremt langt dit vi skulle, men fordi vi av ren ubesluttsomhet ikke visste hvilken bar vi skulle gå på. Så da vi endte opp på en noe merkelig bar på Plaza Serrano hjalp det ikke med en etterlengtet drink slik det hadde hjulpet dagen før. Og etter å ha vært våken siden 06.30 fungerte det rimelig dårlig å være i godt humør 03.15 på en kjedelig bar. Heldigvis kom snille Linda meg til unnsetning og ble med meg hjem ikke så lenge etter det (Takk kjære! ☺)

You have to pay for the free tango lesson
På lørdag hadde vi velkomstfest for oss selv på en milonga kalt La Catedral, et sted hvor argentinerne drar for å danse tango. Og selvfølgelig, vi danset tango. Ikke så vellykket for min del med de nye loppemarked-pumpsene mine som er litt for små (DE FANTES IKKE I ANDRE STØRRELSER), og sårt trenger blokking, så jeg må nok ut på jakt etter et par bedre tangosko før timene begynner. Vi fikk også oppleve vår første tangokonsert, noe som gikk over all forventning. Når festen var over på milongaen dro vi videre til en kjent turistpub, Gibraltar / Chhhhhibraltar, men etter et kvarter i køen innså vi at vi antageligvis ikke kom til å slippe inn med det første. Så vi gikk. Og jeg kjente aggresjonen komme krypende. Men etter en banana daquiri (som egentlig var for sterk) var alt bra igjen. Og da dro vi videre for å danse. Ricky Marrrrtin-dance - wohoo! Stakkars Linda fikk nok en gå-dag grunnet kommunikasjonsfeil fra visse personer (med overlegg?), men i motsetning til meg tok hun det med et smil og bare lo da vi kom ut fra baren og erklærte at vi ikke kunne være der lenger da hun endelig kom seg dit. Jeg er høyst imponert, siden jeg mest sannsynlig hadde angrepet noen og revet av dem håret. Men uansett, lørdagen ble lang og det ble sent (eller tidlig, det kommer an på øyet som ser), vi var hjemme i 7-tiden. Så lekselesingen på søndag gikk det vel så som så med.

Lucia o Veronica
I dag er det mandag, og det betydde tilbake på skolebenken 08.00. Med rennende nese og vond hals var det absolutt andre ting jeg kunne tenke meg og gjøre, men skal spansken læres må man bare ta seg i nakken og pakke med snytepapir i skolesekken. Og siden jeg fikk meg et par timers søvn etter siste forelesning mens jeg gjorde et tappert forsøk på å se på den spanske såpeserien sånn som vi fikk i hjemmelekse, har jeg jo ingenting å klage over. Unntatt kanskje min egen innsats under Don Juan y su bella dama. Som jeg kanskje så 3 minutter av før jeg sov som en stein mens vaskedamen jobbet og slet rundt meg. Norwegians!

Ellers er det vel ikke så mye nytt å fortelle herfra. Temperaturen ser ut til å klatre sakte men sikkert oppover, så kanskje jeg kan ta i bruk den lite praktiske sommergarderoben snart. Og jeg ser med entusiasme frem mot den dagen jeg mottar pakken hjemmefra med mine elskede pumps som jeg forlot hjemme i den tro at det ville bli enkelt å finne et par like fine her. Hvordan kunne jeg være så dum?? Loppemarked-pumps du liksom.


xoxo no gossip girl