Nuvel.. Siden jeg ikke har noe å skrive, men det fortsatt kreves at jeg skriver, får dere nøye dere med et kort og ganske kjedelig blogginnlegg. Eller, det vil si, et middels langt innlegg med hendelser melket for det de er verdt (eller ikke verdt):

Jessicas bursdagsfest:
Black and White party i Carlos Calvo, der jentene fra Mexico (vi) angivelig tok den helt ut, med våre matchende svarte og hvite belter og hårbånd. Jaha. Etter endel timer med potetgull, øl, kaker, sprite con vodka/ vodka con sprite, karameller, bra musikk (de spilte "alla flickor" Jonas!!), ikke fullt så bra musikk etter Lindas mening (jeg er fortsatt halvdøv etter den demonstrative skrikingen av Voi Voi inn i øret mitt etter at jeg nynnet uskyldig på I Kissed A Girl på vei ned til taxien), og boyband-dansemoves ble det bestemt at vi skulle på gaybar (ja, Jonas. Nå kan du angre). Det vil si, ALLE unntatt Marlene og jeg. Som dro på technoparty i stedet (dog det bør nevnes at det ikke var intensjonen). Etter et par minutter med halvhjertet dans endte vi i baren. Og ble der. Av diverse grunner. Når klokken nærmet seg 7 og jeg kom meg hjem til San Telmo fant jeg en forfrossen og ganske alkoholpåvirket Amanda utenfor døren, uten jakke og uten nøkler, og hun hadde stått der gud-vet-hvor-lenge, det er det ingen som vet. Ikke hun selv heller, siden hun kun erindret noe om en sykestue og å ha blitt plassert i taxien og sendt hjem (og diverse andre bruddstykker jeg ikke skal offentliggjøre).

La Bomba x 2:
Kort fortalt, en kjempebra trommekonsert med omtrent 20 gutter som spiller hver mandag. På en scene (utendørs dersom det er fint vær) sitter alle gutta og hamrer løs på hver sin tromme (eller termos!) med hendene og trommestikker, med en dirigent i spissen. Og rundt denne scenen, står det et hav av mennesker, det er bokstavelig talt øl overalt (i gigantiske plastglass som rommer ca 1 liter), og ikke minst røyk. I dette lokalet røyker du alt mulig passivt selv om du ikke vil, røykskyene er ikke til å komme unna. Særlig ikke når fyren bak deg prikker deg på skulderen og benytter sjansen til å blåse gud-vet-hva i ansiktet på deg når du snur deg. Det var IKKE sånn røyk som min mor røyker iallefall (så vidt jeg vet!). Tiltross for tvangsrøykingen er dette virkelig et helt spesielt sted med spesiell stemning. Så det blir nok flere turer til trommeland ☺

Argentine-Chuck and wanna-B spotted
Ellers har vi vært i en stor og morsom dyrepark med allslags dyr, alt fra isbjørn til elefanter og lemurer. Og edderkopper. Døde, men høyst skremmende likevel. (Så ingen øyne tiltross for gigantiske størrelser). Og det har vært nye tangotimer. Og flere av de allerede nevnte uforståelige spanskforelesningene (som er litt mer forståelige enn de var for en måned siden). Og vi har spist masse god mat. Flere folk har blitt ranet. Og vi har spist mer god mat. (Jeg har ikke blitt ranet, bank i, eventuelt under, bordet alle der hjemme som føler seg bekymret.) Og vaskedamen har ikke skjerpet seg angående problemet med de krympende klærne. Dette kan bli kritisk innen hjemreisen og jula kommer og mer mat skal inntas. Det er i dette øyeblikk ingen julekilo å gå på. Også økonomien skranter på dette tidspunktet, så dersom noen skulle ha ønsker om å komme med økonomiske bidrag vil jeg være evig takknemmlig.

Og folkens - jeg blir glad for kommentarer. Bloggen er en toveis kommunikasjonskanal!

På torsdag reiser vi på en ny tur, så dere ivrige blogglesere får nøye dere med denne lille oppdateringen inntil vi kommer tilbake fra Brasil. Ja, dere leste riktig. Stay tuned!