Vårt nye hjem

Etter å ha bodd i Cuenca litt over en uke, har vi funnet ut at dette er en usedvanlig sjarmerende by.Her blir vi vekt av hanegal og kirkeklokker som dundrer i vei klokka seks om morgenen. Så bærer det av gårde til skolen med en skranglete buss på humpete brosteinsgater, forbi en haug med kirker, indianerdamer med panamahatter ogen elv hvor alle vasker klærne sine. Cuenca er en ganske livlig by, i hvert fall på ukedagene. Det er biler og mennesker overalt. Taxier som tuter, busser som slipper av folk i fart, gamle menn som selger skrapelodd og slitne løshunder som leter etter mat. Og på markedet henger det tørkede ku-innvoller ved siden av kurven med sjokoladeplater, og alle damene roper at dette må vi smake på. Så absolutt!

Men på søndager er alt stille. Butikkene er stengt, gatene er tomme og bilene hviler i garasjene. På søndager sitter folk i de katolske kirkene sine og slapper av. Og de eneste som vandrer i gatene er Line og Benjamin og et par andre sultne løshunder som leter etter en åpen restaurant.

Skolen og Gjengen.

Vi har begynt på skole, her stortrives vi.

Vi har blitt en liten gjeng på skolen. Det er Jefferson Perez, Benjamin, Line og 16 japanere over 50 år. Ååå som vi morer oss i våre lille gjeng. Benjamin, Line, Jefferson Perez og 16 japanesere. Disse 16 japaneserne er ikke noen hvilken som helst japanesere, de er verdens gladeste japanesere.

Hvis der er en dag Benjamin eller Line føler seg litt deppa, kommer japaneserne bort til oss og sier: "va a"( som betyr: skal du). Og vi smiler og blir glade.

Eller hvis det ikke er mer te igjen i tekannen, kommer japaneserne bort til oss og sier" va a"

( som betyr: skal du).Og vi smiler og blir glade.

Eller hvis Line mister boken sin på bakken, kommer japanesere bort til Line å sier: "va a"

( som betyr: skal du) Og Line smiler og blir glad. ÅÅjapaneserne er vi blitt glad i. De er som våre barn. Kanskje Benjamin og Line skal adoptere en av disse 50 år gamle japanske barna? Kanskje alle 16?. Nei, vi kan tulle vi. Men moro det har vi, den lille gjengen vår: Jefferson Perez, Line, Benjamin og 16 japanesere.