Profile
Blog
Photos
Videos
Det er loerdag morgen. Klokka er 04.00 og vi blir vekket av en klagende trompetlyd. Det er paa tide aa riste av seg nattesoevn og myggnett og vandre ut i moerket. Rundt baalet sitter familien og er klare for sitt ukentlige ritual. I en kjele putrer det i Guayusa-blader.Guayusa er en kraftfull drikk. Den er en slags te brygget paa blader fra en plante man bare kan finne langt inne i jungelen. Ved siden av aa fjerne magesmerter, influensa og generelt ubehag i kroppen, virker den ogsaa som en styrkedrikk foran spesielt hardt arbeid. Guayusa-mester Mario hevder ogsaa at den kan faa droemmer til aa gaa i oppfyllelse.En time sitter vi slik og nipper til Guayusa og hoerer paa Marios droemmetydninger. Naar det begynner aa lysne er det tid for neste steg av ritualet. Alle mann maa dusje i fossen. Dette er noedvendig for at all sykdom og daarlig energi som Guayusaen har drevet ut i svetten skal vaskes bort. Naar solen staar opp over regnskogen, har alle faatt ny energi. Alt er klart for dagens styrkeproeve: bananbaering!
Nelva, mor i huset og bestemor til en hel skokk, gaar i spissen med gummistoevler, moekkete kjole og machete. Opp bratte skraaninger og ned gjoermeglatte stier. Helt til hun finner et banantre som hun med et par treffsikre hugg faar til aa deise i bakken. Etter at Nelva har faatt hogd fra seg kan vi lempe bananklasene paa ryggen og baere de hjem. En lett oppgave for soennene i huset som er vant til aa baere flere av de 30-kilos klasene paa en gang. En litt vanskeligere utfordring for to norske voluntoerer som er vant til aa baere fem bananer i en baerepose hjem fra Rimi. Men vi proevde, og vi sklei og vi datt og fikk bananjus og gjoerme over alle klaerne vaare. Og selv om vi ikke baerte like mye som de andre, fikk de seg ihvertfall en god latter paa vaar bekostning.
Vi har altsaa vaert en del av familien Chumapi, som bor langs en humpete grusvei langt uti jungelen. Husene er enkle og doen er et hull i bakken. Innlagt vann finnes ikke, men dusjen er i en elv like ved. Her ble vi tatt i mot med aapne armer av sjarmerende og lattermilde mennesker og en mengde sultne, overdimensjonerte insekter. Mor Nelva er sjefen i huset og en rimelig hard negl. Manuel er en koselig bamse som bobler over av historier og godt humoer. Sammen har de ni barn som enten bor i huset eller i naerheten og som hele tiden kommer og gaar. Ute paa tunet vasser det hoener, ender og kalkuner. I hagen vokser det bananer og ananas. Fra skogen summer det i gresshopper og apekatter. Og midt oppi det hele satt vi: To bleike nordmenn, som aldri hadde brukt en machete foer, men som allikevel skulle bo her og hjelpe til.
Foer familien Chumapi begynte aa ta i mot voluntoerer trodde de at gringoer var farlige drapsmenn. Naa har de nesten alltid voluntoerer boende hos seg. En fin maate for dem aa formidle sin kultur, og en fin mulighet for oss til aa laere!
Shuar-indianerne var fra gammelt av kjent for aa vaere et vannvittig krigersk folk. De var fryktet for sine "tsantsa"-er. En skikk som gikk ut paa aa hugge hodene av fiender og lage krympede versjoner av hodene som et slags trofe. Deretter holdt de store fester. Naa er denne tiden forbi og Shuarene er snille som lam. Men selv om tsantsa-tradisjonen forsvant, er det mange tradisjoner som lever i beste velgaaende. For eksempel skikken med aa staa opp tidlig for aa drikke Guayusa. En annen er spraakene de snakker. Familien er en blanding av idianergruppene Kichwa og Shuar og snakker derfor begge spraakene. I tillegg til spansk. En annen skikk, som soennen Fabian holder i live, er flerkoneri. Han har skaffet seg fire koner og mange barn, og kjoerer rundt paa mopeden sin og besoeker dem etter tur. En viktig tradisjon innenfor kichwa og Shuar-kulturen er brygging og drikking av Chicha. Chicha er en ganske ekkel drikk med bitter smak, og lages paa foelgende maate: En gruppe kvinner tygger yucca (en potetlignende groennsak) og spytter det ut i en bolle. Saa koker de det og lar det gjaere. Jo flere kvinner som er med aa tygge, jo soetere blir chichaen. Denne drikken bruker de hele tiden, til hverdags og fest. Er det pause i jobbinga, kommer damene med chichabollen. Chicha gjoer deg nemlig baade mett og utoerst! Men for oss ble chichaen egentlig bare en stor utfordring. Vi greide aldri aa bli vant til den sure smaken og den klumpete konsistensen. Siden vi feiret baade jul og nyttaar i jungel-land fikk vi i oss rimelig store mengder, men det var alltid med store vanskeligheter vi svelget det ned. Det gaar nemlig ikke ann aa unngaa chichaen. Man forsyner seg ikke selv, man blir servert! Og dem presser bollen inntil munnen din til du har drukket opp alt. Vi holdt paa aa daue hver gang, men jaggu overlevde vi ikke!
En annen ting det var vanskelig aa venne seg til, var maten. Magene vaare var ikke helt fornoeyde med alle de rare jungeldyra vi fikk servert. For ikke aa snakke om kokte toerre bananer til hvert maaltid. Saa det ble noen netter med diare og spying. Ikke saa greit naar doen er et hull i bakken, og stien til doen er bevandra av slanger og andre spennende dyr! Det var disse nettene vi savna Norge mest. Tenk aa ha diare paa en ordentlig do paa et koselig opplyst bad. Det hadde jo vaert paradis! Men Norge er langt unna, og vi maatte bare bite tenna sammen. Det er da Benjamin sier: -Detta er virkeligheten! Detta er aa leve! Detta er ekte! Du kommer ikke naermere deg selv! Og saa loeper han mot doen og driter paa seg paa veien.
En kveld sitter vi paa kjoekkenet og hoerer paa Manuels historier om jaguarer og anakondaer. Vi spiser krokodillesuppe, og utenfor kvekker det i tusen frosker. Soennen Jaime forteller om en gang de fant en liten anakonda som de ville flytte til en dam i naerheten. Vi lurer paa hvorfor i alle dager de ville ha en blodtoerstig anakonda i naerheten av huset. Jaime forklarer oss at der det er anakondaer vokser alltid vannet seg stort og blir rikt paa fisk. Omraadet rundt blir ogsaa fullt av dyr. Det er altsaa ypperlig aa fostre opp en anakonda i hagen. Dette virker paa oss utenforstaaende som en smule naiv teori. Er det ikke slik at anakondaer ofte bor i omraader langt fra mennesker og forurensning, hvor det naturlig nok finnes flere dyr og fisker? Det er vel ikke anakondaen som soerger for dyrelivet? Den vil jo bare spise all fisken. Dette spoer vi om,men Jaime er sikker i sin sak. -Anakondaen tiltrekker seg dyr og fisker. De er venner. Den spiser noen, men ikke alle. Saann er det. Og vi kan ikke si noe mer, for hva vet vel vi om jungelens lover?
Livet i regnskogen er et liv uten stress. Hvis det regner jobber man ikke. Og som navnet tilsier saa regner det ganske ofte. Men naar regnet stopper er det bare aa belage seg paa noen toeffe arbeidstimer. For det meste kutta vi ned ting med machete for aa luke yucca-plantasjer eller papachino-aakre. Noen ganger gravde vi i jorda og fjerna enorme steiner. Benjamín var ogsaa med paa aa svoemme nedover elva med bambusstokker og etterpaa baere de samme blytunge stokkene oppover stupbratte skraaninger. De viktigste egenskapene hos en mann her omkring er aa vaere barsk og sterk. Benjamín fikk derfor gjennomgaa paa alle tenkelige maater. Han var nemlig dobbelt saa hoey som de fleste mennene her. Saa det tok ikke lang tid foer han fikk tilnavnet Amigo Gordo, som betyr kraftig venn eller "tjukken" paa godt norsk. Andre ganger ble han bare kalt Amigo puro grasa (reint fett) - Amigo Gordo! Klatre opp i dette treet! -Amigo Gordo! Spis denne larva! -Amigo Gordo! Hopp ned fra denne 8-meters hoeye fossen! -Amigo Gordo! Den stoerste bannanklasa er til deg! kona di baerer tyngre enn deg jo!-Amigo Gordo! Du maa kjoepe ammunisjon, vi skal paa apejakt!
Dermed maatte Benjamín gjoere ting han aldri hadde fantasert om at han kom til gjoere. Vi dro til den moekkete byen Puyo og fant en sliten sjappe i en bakgate hvor den krokete gubben bak disken kunne tilby baade ammunisjon og jaguarskinn som han selv hadde skutt. Vi tok til takke med ammunisjonen og dro tilbake til jungelen.
Saa bar det ut i jungelnatta, Fabian foerst og Benjamín etter. Foerste del av turen foregikk paa en skranglete moped uten frontlys, mens Benjamín satt bakpaaog proevde aa lyse vei med en halvdaarlig lommelykt . Plutselig stoppet Fabian, -her!Benjamín-hva mener du? - her er det, her gaar vi inn. Og plutselig bar det inn i det store amazonas mitt i det svarteste moerket. Fortsatt Fabian foerst og en litt halvnervores benjamín haltende etter uvitende om hva som ventet han. Den foerste tiden brukte Fabian paa aa kommunisere med dyrene. De rareste lyder spratt ut av Fabians munn og dyreriket svarte tilbake. Naar Benjamín proevde det samme, svarte ikke dyreriket. Rart! Det eneste Benjamín tiltrakk seg var en horde med maur som beit seg fast i den svette nakken. Au, skreik Benjamín au,au. Benjamín skjoente det var kjoett i sikteda Fabian uttrykte noen jungelgloser , kjuhss!! Ihuuuu!! Aukhuuuu!!! Og plutselig var det ned paa knee og plaffe ned et rotte lignende dyr paa stoerrelse med en gris. Au som det sang i oera til Amigo gordo. Etter dette var det bare aa presse seg gjennom trangt jungelkratt med rottegrisen mellom seg. Paa veien pekte Fabian paa et jaguarspor i gjoerma. -Eso es fresco! Dette er ferskt!Uttrykte han med redselsfulle oeyne. -Jaha, svarte Benjamín, med enda mer redselsfulle oeyne. Da de omsider var tilbake ved mopeden uttrykte Fabian igjen noen jungelgloser men avsluttet paa spansk: -amigo gordo, ta rottegrisen (guanta) paa fanget ditt, hold den hardt inn til deg! Og ikke mist den!Ferden hjem ble altsaa en utfordrende kjoeretur med baade lommelykt og rottegris aa passe paa. Hjemme ventet Line og resten av familien paa hva slags middagsmat de barske jegerne hadde med seg. Tradisjonen er at kona til jegeren skal sitte hjemme og tilberede yucca, bananer og chicha. Det ble altsaa en lykkelig kveld da de stolte herremennene ankom med en Guanta (rottegris) som med en gang ble flaadd og slengt over baalet!! Namnam! Godt var´e au!
Er det noe vi har laert etter fire uker i jungelen, hvorav to hos den fantastiske familien chumapi, er det at her finnes alt. Regnskogen er som et kjoepesenter, man kan finne alt man trenger! Det finnes blader som fungerer som paraplyer, palmefibre som kan brukes til feiekoster, planter som kan brukes til tanntraad, sitteunderlag og plaster. Bark som kan brukes til baeretau, blader som kan flettes sammen til vesker, froe som kan brukes som perler og blomster som gir deg hallusinasjoner som kan faa deg til aa se inn i fremtiden! Hvis man blir sulten kan man spise en jungelfrukt eller et palmehjerte. Tilberedt paa riktig maate smaker det som kylling! Faar man lyst paa ekte kylling saa finnes det ogsaa! Jungelkylling, jungelgris, krokodille, tapir, apekatter, krabber, snegler og larver! Jungelen har alt! - Velkommen til mitt marked! Sier Hugo. Og vi foelte oss velkommen! For i tillegg til alt det rare som vokser i jungelen, finnes det ogsaa en gjeng fantastiske mennesker som bor der. Mennesker som vi har laert mye av og som vi kommer til aa savne!
- comments