Profile
Blog
Photos
Videos
Det regner, det regner, tiddeli-bom..
Å si at det regnet i går vil være en sterk underdrivelse, å si at det høljet ned faller også under samme kategori. Jeg bokstavlig talt vasset med regnvann oppover anklene på vei hjem fra jobb etter en regnskur jeg aldri tidligere har opplevd. Kanskje en sammenheng med monsunregnet på Filipinene..? Den tok i hvertfall med seg en god del av forureningen som ligger i luften og gjorde det deilig å puste igjen.
Uavhengig av det var det underholdende å se taxi-scooter-sjåførene vaske fremkomstmiddelet sitt kun ved hjelp av en fille som de dyppet i regnelven som vokste for hvert minutt som gikk. Her er bebyggelse så langt øyet kan se, men mangelfullt med komlokk så det er i stedet nedfelt renner i asfalten på hver sin side av veien - de fleste steder ihvertfall. Unødvendig å si at disse provisoriske rennene ikke klarte å ta unna de enorme vannmengdene som kom bare i løpet av et par timer og som virkelig var et underholdende syn. Denne tiden av året er vel det nærmeste en kommer vinter, men kalles naturlig nok "the rainy season". Selv om jeg har blitt fortalt at det i fjor var to kalde dager i desember, og med kaldt menes visst en gjennomsnittlig norsk sommer.. Ikke behov for vinterjakke med andre ord.
Ettersom jeg presterte å få kultursjokk i løpet av de første månedene jeg bodde i Frankrike, gjorde jeg hjemmeleksen min denne gangen, og leide meg boken "Cultural shock Thailand" som jeg leste fra perm til perm. Allikevel tar jeg meg selv i å stadig bli overasket over visse aspekter ved thai kulturen. Eksempelvis finnes ikke stoler på "Mor og barn-senteret" hvor jeg jobber. Der lyver jeg, det finnes en stol, men i løpet av 2 og 1/2 uke har jeg bare sett presten sitte i den den ene halvtimen han er innom på onsdager - med andre ord er ikke det et sted vi vanlige dødelige tør sette oss. Alle jentene sitter spredt utover gulvet, og det faktum at du er gravid eller nonne fritar tydeligvis ikke. Etter de første fem dagene - tilbragt sittende på gulvet - hadde jeg så vondt i ræ*** at det var flaut. Mens thaijentene sitter i diverse yogastilliger og ser behagelig avslappet ut, stabler jeg mine lange, stive lår og legger strekt utover gulvet og opptar dermed halve rommet, mens jeg jevnlig skifter stilling til noe som har en tendens til å være ennå mindre behagelig. Jeg har dermed måtte krype til korset å sitte på en pute mens jeg ser at thai jentene rundt om i rommet smiler lurt til (av) meg.
En annen liten tvist jeg merket meg er mangelen på toalettpapir rundt om på restauranter, museet osv. Hvorfor i alle dager har de ikke toalettpapir?? Etter første sightseeing dag med mye ufrivillig risting lovte jeg meg selv å alltid ha papir i veska. Det de derimot har på samtlige toaletter - også 5* hoteller - er et dusjhode (!) Jeg har plukket opp i en guidebok at dette er Thailands svar på toalettpapir uten å ha gått i dybden på temaet.. Merkelig. Kommer du litt utenfor storbyen trenger du ikke bli forfjamset om du ser de innfødte spise av en felles fat med hendene. Mer konkret; med høyre hånd (da den venstre fremdeles er å anse som den "møkkete").
Når det gjelder trafikken så forgår den på venstre side av veien, som i England. Første gang jeg kjørte tuk-tuk satt jeg med hjertet i halsen da sjåføren vrengte tuk-tuk'en over i høyre felt og feis forbi trafikken uten å virke litt betenkt engang over møtende trafikk. Likeledes kjøres det gjerne en ekstra i bredden enn feltoppmerkingen skulle tilsi på de større veiene. Jeg antar at påbudt kjøreretning bare er veiledende, så lenge du i det minste vurderer å gi plass dersom det kommer noen i mot.
Alle småveiene i området hvor jeg bor er så smale at to biler så vidt kan passere hverandre, samtidig som det er stor mangel på fortau. De fortausstubbene som er, er overfyllt av gateselgere og deres salgsboder (gjerne en motordrevet sykkel med propan- eller kullgrill montert på som en velutstyrt mobil primus, hvor de kokkelerer og selger diverse - alt fra kaffe til helstekt blekksprut). Fotgjengerne blir dermed tvunget ut i veibanen, som gjør den enda mer ufremkommelig.
På de største veien har de vel og merke fotgjengerfelt, men det er virkelig på den kjørenes premisser, idet det tydeligvis ikke er nedfelt et stopp-for-de-som-skal-over-veien regelverk. Heller det motsatte, de setter opp farten så du som skal over veien ikke skal bli fristet til å krysse den på det tidspunktet. Nevner bare at Thailand fremdeles har et skremmende høyt antall dødsfall i trafikken med over 2000 drepte årlig.
Har forsåvidt ikke sett en eneste utenlansk registrert bil her nede, men sett i perspektiv av hvordan det kjøres skal jeg ikke dømme utlendinger for at de ikke tør prøve på det som kan vise seg å bli en noe i overkant spennende tur..
Spørs om jeg får bruk for det internasjonale førerkortet jeg skaffet meg. Eller: spørs om jeg tør!
- comments
Morten Kjør i vei,..men velg en bil med plass bakpå til: เด็กฝึกงาน
Bjørg Marit Å, det er gøy å lese innleggene dine. Du opplever virkelig mye. Så etter dette kanskje du kommer hjem og synes stol er oppskrytt og at yoga sittestillingen gir deg mer fred i sjelen... og du kjører som en galing. Kos deg videre;)