Profile
Blog
Photos
Videos
Pinlig naivt!
De siste dagene har jeg fundert litt på å skrible ned noen tanker rundt den thailanske kulturen, men lørdagen gjorde inntrykk helt inn til ryggmargen på meg - og fortjener uten tvil noen velvalgte ord denne gangen!
For å ta hele begivenheten fra begynnelsen, spoler vi tilbake til fredagen. Etter jobb tok jeg turen til backpackergata og turistområdet igjen (som jeg nå begynner å bli passe lei..) Men møtte ei fantastisk Sør-Afrikansk jente; Callie. Vi spiste Margerita-pizza og fant oss en bungalow-inspirert sushibar hvor vi drakk ferskpresset fruktjuice og sladret inn i det nye døgnet. På lørdagen trasket vi avslappet rundt i gatene i det samme området og hadde en lang lunsj hvor vi etterpå koste oss med hver vår bok. Klokken nærmet seg 15, da Callie skulle bli hentet for transport til flyplassen før ferden gikk videre til Nord-Thailand, Laos og Vietnam.
Vi hadde snakket om å finne en kino og se filmen "Eat Pray Love", som vi fant ut passet for anledningen; en film om reising og å nyte det livet har å by på. Nå da jeg var overlatt til mine egne tanker igjen, fant jeg ut at jeg kunne tenke meg å se om denne filmen gikk. Jeg endte opp på MBK-senteret i Siam-området. Et meget rimelig shopping senter på 8 etasjer med korridorer lenger enn jeg engang gadd tenke på å traske gjennom med et par mindre behagelige flip-flops på bena.
Filmen jeg ville se stod på "kommer snart"-plakaten så kjøpte billett til "Grown Ups" med Adam Sandler og gledet meg til en kveld i mitt eget selskap! Senteret ble inspisert, en nuddelrett ble inntatt, samt min første varme kaffedrikk. I mangel på romantikk for tiden kjøpte jeg den sukkersøte dvd-en "Dear John" (..og gledet meg til å se denne på søndagen før jeg fant ut at min nye mini-pc ikke hadde dvd-rom :(
Det var duket for kinotid, som utspant seg i senterets 7.etasje. Som jeg har lest om i reisebøker er thailendere kjent for patriotisme og sterk respekt for Kong Bhumibol - så etter reklamefilmene hadde utspilt sin rolle på lerettet kunne man høre nasjonalsangen bli spilt for full mundus fra høytalerene. Lerettet viste en film satt sammen av bilder av en smilende konge fra barnealder til nåtid. Før første tone hadde smøget seg ut, stod samtlige i salen i stram stiv akt for å vise sin respekt - og sangen, må jeg innrømme,var en vakker ballade som ga meg gåsehud på armene.
"Grown Ups" var en deilig avsporing fra turisttilværelsen, fikk meg til å le høyt et par ganger og da jeg gikk ut fra salen hadde jeg et smil rundt munnen og en følelse av at jeg hadde vært på en meget vellykket date (med meg selv vel og merke). På vei ut fra senteret, klar for retrett, ser jeg to bittesmå thai-gutter, superstylet og kledd som jenter. Høflig ble de spurt om de ville bli foreviget på et bilde noe de var henrykt over! Etter introfasen fortalte han ene at han jobbet som danser og lurte på om jeg ville være med se han danse en time senere. Hans overvektige, lesbiske venninne viste meg gladelig et Iphone klipp av han dansende i noe som liknet en badebukse. Jeg konkluderte dermed at han jobbet som stripper og tenkte at dette tilbudet kommer bare en gang, og takket ja. Pinlig naivt. For å slå ihjel tiden spilte vi et par sett bowling i senterets øverste etasje, delte en stor mugge øl mens jeg kryssforhørte gutta (som det nå var 3 av, og alle jobbet på det samme stedet) om hva slags type dans og klientell det egentlig handlet om. De beskrev seg som "Moneyboys", et begrep jeg ikke kjente til, og prøvde å forklare at de hadde et danseshow hvor klintellet etterpå kunne plukke seg ut en av gutta. Måten det ble forklart på etterlot meg i troen om at det gjalt lap-dance og nikket samtykkende. Pinlig naivt.
Etter at lederen av guttegjengen, Golf, hadde sminket seg selv og resten av esemblet, viste han meg et bilde av en kjempe pokal han hadde vunnet for 1.plassen i en dansekonkurranse på stedet han jobbet. Deretter klynget seg tett inntil meg med armen kringlet inn i min som bestevenninner gjorde på ungdomsskolen, og dro meg med inn i en taxi sammen med resten av følget, opp trappen belyst med fargesprakende julebelysning og inn i baren. Han pekte på en skinnsofa og fikk tak i en servitør som serverte en iskald øl. I midten av rommet var en gigantisk oval scene med metallribbevegg fra ene enden, langs taket og ned på andre siden. Rundt scenen var det plassert flere rader med skinnsofaer med en liten auditoriebenk foran hver, plassert som en tribune, alle selvfølgelig vendt mot discolysene.
Scenen var alt annet enn tom. På den stod omlag 10-15 thaigutter som regelmssig forflyttet seg et hakk mot venstre, slik at alle på "tribunen" kunne se dem fra alle vinkler. Bekledningen bestod av en hvit speedo med en glidelås tydeligvis taktisk plassert på mannens fremre side, og med hver sin nummer button klipset på speedoen. Lille Golf kom på scenen og pekte febrilsk mot nummeret sitt og gestikulerte at jeg skulle komme og putte penger ned i den bittebittelille trusen han bar. Jeg klarte å styre meg.
Rundt meg satt som ventet en del enslige menn passert sin beste alder, både thaimenn og vestlige. På dette tidspunktet var jeg den eneste jenta der og følte meg mildt sagt totalt malplassert. Ikke visste jeg hvor jeg skulle la blikket falle, ikke visste jeg hvordan oppføre meg, så besluttet raskt at jeg skulle gå for stenansiktet og fremstå som om dette var en hverdagslig greie for meg. Stenansiktet møtte blikket til en en eldre dame tvers overfor meg, på andre siden av scenen, som satt sammen med mannen sin. De så ut som vestlige turister som tok en tur innom etter å ha hørt så mye om det hjemmefra, for å se, og hun nikket anerkjennende til at jeg kunne sette meg ved dem. Takk! tenkte jeg høyt inne i meg.
Ekteparet var i virkeligheten en østerisk mor som var med sønnen sin og hans thailandske partner; mor for å se, sønnen og partneren for å kjøpe. Sønnen (bosatt i Phuket) var delvis stø i engelsk og sa de pleide å komme hit for de hadde et "f***ing, f***ing good show". Så bra tenkte jeg, dette blir spennende. Spurte om hva turn-ringene i taket var der for. "You'll see!" var alt jeg fikk. "Okey", svarte jeg. Pinlig naivt.
Etter guttene hadde rotert rundt på scenen en halvtime, byttet ut underveis, så alle hadde tatt et par runder, annonserte de showstart. Første nummer bestod av en fyr i midten ikledd en sinnsyk krone som hofteroterte rundt seg selv mens to feminine thaier danset meget begrenset freestyle/jazzballett dans men de tok hver sin Nivea-spruteflaske med bodylotion og sprutet i vei på kongen. Aldri har jeg drukket en øl så sakte før i frykt for å bli beruset på et sted jeg vitterlig ikke ønsker å bli det.
Andre akt bestod av to stk menn ikledd skinnbukser, navyboots, skinnvest og MI-solbriller, som foretok en heller flau strippeøkt til Tom Jones sin "You can leave your hat on".. Kjente jeg skled lenger og lenger ned i sofaen.. Tredje akt glimret til med gladiotorkostyme, hvor de tydeligvis hadde gått tom for stoff til å dekke mannens sentrale deler.. Et par jenter entret scenen. Nydelige thai-jenter med flott langt hår, alt for mye sminke og minimalt med skinn undertøy. De nydelige thai-jentene viste seg fort å være thai-gutter; eller det de kalles her: ladyboys! Fjerde akt bød på kostymer bestående utelukkende av et sciffong-tynt klede, som ble nappet vekk halvveis ut i sangen. På dette tidspunktet hadde jeg vært på vei ut av lokalet opptil flere ganger, men fant ut at dette er et sted jeg kommer til å dra bare denne ene gange, så bestemte meg for at jeg ville bli showet ut og krysse av på listen over "ting jeg har opplevd". Femte til tiende akt føler jeg ikke så stor trang til å overanalysere; men skjønte fort hva østerikeren mente med f***ing good show, og forsåvidt hva ribbeveggen og ringene var til for.. !!!
Så snart musikken skled over i noen houseliknende rytmer, samtlige av de arbeidende igjen var ikledd denne speedoen med button-klipset på og sto som tente lys på scenen og ventet på å høre nummeret sitt ropt ut fra en i salen - snek jeg meg lydløst, men bestemt ut og vekk derifra i frykt for å bli innhentet av lille Golf som ville ha pengesedler dyttet langt ned i det hvite plagget der solen ikke kommer til.
Jeg var skrubbsulten allerede før showet tok til, men tok tidlig en sjefs avgjørelse på at jeg heller får gå med romlende mage enn å spise noe som helst som ikke er vakuum pakket og som kommer ut av kjøkkenet der. Når endelig ute i Bangkoks gater derimot, ble det en vill jakt etter noe jeg kunne spise uten å røre det med mine egne hender. Til tross for to grundige runder med anti-bac følte jeg meg fortsatt skitten fra topp til tå etter å ha tilbrakt alt for lang tid i skinnsofaen. På jakt etter mat havnet jeg ned i en bakgate, med klesmarked midt i gaten omkranset av kjøp-og-salg-barer med undertøyskledde jenter som danset oppå bardisken. Men ingenting kunne sette meg mer ut av mitt rette element denne kvelden. Hoppet inn i en taxi, skrubbet meg i dusjen og lå våken et par timer og tenkte på hvordan jeg så pinlig naivt hadde prestert å la den hyggelige kino-daten utvikle seg til til tidenes nachspiel historie!
- comments
Jarl Hah! Excellent! Ok, en smule pinlig kanskje, men desto bedre når du kan fortelle om det senere. Vel verdt å ha den opplevelsen i lomma mener nå jeg :P
Linda !! Konge stine!!! Bombe at du havner med på noe sånt!! Kos deg masse på tur videre!!!
Anonym Æ bi flau :p
Morten Pinlig?...Næh, why? Pinlige affærer slutter å være pinlige det øyeblikk man kan smile igjenkjennende...så nå vet du til en an nen gang ;-) Til orientering så har jeg, i et meget kort øyeblikk av mitt heterofile liv, vært på homsefest med ei bie. Jeg smilte heller ikke da, men gjør det nå :-)
GURO Hihihi, gøy å lese det du skriver :o) Syns jeg ser det for meg...... Jeg kan godt stå over å oppleve den siden av den thailanske kulturen...
Tine Haha, jeg syns jeg ser deg i salen der Stine! Du er super-sporty! ;)