Profile
Blog
Photos
Videos
Dong Tong
Dong Tong er en liten landsby på omlag 500 sjeler. Stort sett barn og eldre. Generasjonen i mellom er enten dratt til de større byene for å arbeide, mange i lysskye yrker, eller så har de giftet seg på nytt. I Thailand innebærer dette at man etterlater barna fra tidligere forhold igjen hos sine foreldre, søsken osv. for å ta fatt på sitt 'nye' liv. I tillegg til utbredt fattigdom bærer mange av barna preg av å ha vokst opp i voldelige og turbulente familieforhold. Thailand er kjent som smilets land, og det kan ikke formuleres på en bedre måte, selv om det på mange måter er et skalkesjul. Begrepet 'mai penn rai' oversettes 'never mind' og brukes både som et svar på 'korb khun' (takk) og som en livsfilosofi: never mind- det er ikke så farlig. Smil! Og det er det ungene på Dong Tong skolen gjør; de smiler. De leker- og fokuserer på det de har.. Kankskje vi har noe å lære..?
De 127 barna i alderen 5-12 år spiser lunsj på skolen. For mange er dette det eneste måltidet de får i løpet av dagen, og det er ingen som går hjem fra skolen, selv ved sykdom, før etter de har spist.
Dagen jeg ankom landsbyen var tilfeldigvis på bursdagen min. Lite var jeg forberedt på de 100 thai barna i spisesalen på skolen som sang 'Hurra for deg som fyller ditt år...' - PÅ NORSK! Vel og merke tok de seg friheten til en liten egen vri på melodien, men fullt ut imponerende!
Samarbeidet med Marys Venner
Yai er utdannet lærer og har jobbet på Dong Tong skolen et tiår. For fem år siden møtte hun norske Rolf. De har siden giftet seg og blitt boende i landsbyen. Yai er drivkraften på skolen og primus motor når det gjelder samarbeidet med Marys Venner, som er en nøytral, uavhengig og godkjent norsk frivillig hjelpeorganisasjon.
"Det hele startet i 1979 ved at ildsjelene Steinar Opstad og Anne Marie Hansen ønsket å gi fattige barn i Sri Lanka en sjanse til et verdig liv gjennom fjernadopsjon". Se forøvrig http://marysvenner.no/HistorienOm.html. Siden har fjernadopsjon, eller sponsingen av barn bredt seg til utallige prosjekter i Thailand, Sri Lanka og nå også India. Dong Tong er et av dem. Samarbeidet har ført til oppføring av blandt annet lærerboliger som har klart å gjøre utkantskolen attraktiv for lærere, noe de slet med tidligere. Kjøkken er bygd, samt flere lokaler restaurert, i tillegg til de omlag 45 barn som er individuelt sponset på nåværende tidspunkt.
Fødsel, bryllup og begravelse
Å bo og leve sammen med lokalbefolkningen i et lite samfunn gir en mulighet til å være en del av hverdagen deres, i motsetning til å observere den. Samme dag som jeg ankom landsbyen, dro vi tilbake til Nong Khai i forbindelse med at Yai sulle foreta keisersnitt. Et par dager senere kom nydelige Elica til verden og gjorde familien på 5 komplett.
Et par uker senere var det duket for bryllup, igjen med en av lærerne i hovedrollen. Sprø opplevelse. Om jeg noen gang skal finne på å gifte meg skal det ihvertfall ikke inneholde karaoke og gogo-dansere i miniskjørt og tubetopp! Hele festen var over på 2 timer, visstnok fordi mange kommer for maten og går når den er fortært. Frekt spør du meg, kultur spør du dem. Bruden var lekker i hvit brudekjole, brudgommen i hvit smoking, mens mesteparten av gjestene kom-som-de-var, med shorts, t-skjorte og sandaler.
For et halvt år siden kjørte en 15-åring seg i hjel på motorsykkel i nabolandsbyen. Som en markering av datoen ble det i forrige uke avholdt en fest til minne om han. Fest. Enhver anledning til å feire livet. Det var flere hundre mennesker innom i løpet av kvelden. Alle hadde med seg en liten gave, ferdige matretter, penger eller bare litt ris. Og alle fikk mat. Skolen bidro med stivpyntede elever som danset og spilte etter tradisjonelle rytmer fra Isan-provinsen. Og karaoke så klart - som går hånd i hånd med thailandsk whisky. Inn i de små timer.
En ydmyk tanke går til de som ikke eier nåla i veggen men allikevel deler det de har. Bokstavlig talt; de bygger provisoriske bungalower med gress- eller blikktak, og når de mangler penger så selger de bare en vegg eller to. Men denne gjestfriheten kan egentlig ikke beskrives med rettferdighet; anbefaler alle å komme seg ut av turistmekkaene syd i landet og oppleve 'det ekte Thailand' en dag eller to!
Ti uker!
Tiden går så alt for fort, har allerede tilbakelagt 10 uker i Thailand! Allikevel føles det som om jeg er ved reisens begynnelse. Jeg har jobbet med småbarn og mødre, som industriarbeider på en fabrikk drevet av nonner, som instruktør i førstehjelp og sport, og nå nylig som lærer i engelsk og volleyball på en bitteliten landsbyskole. Det hele føles egentlig ganske uvirkelig.. Men nå er tiden kommet for å si takk og farvel til faste baser og ta sekken på ryggen og virkelig utforske denne delen av Asia!
Planen videre er 2uker i Laos, så bruke en måned på ruten Bangkok- Kuala Lumpur i Malaysia sammen med en god kompis hjemmefra; Eirik. Får et 2ukers besøk av mammaen min i februar, og til slutt kommer hele mars måned til å bli tilbragt sammen med ei venninne, Tone, jevnt fordelt mellom Bali og Malaysia. Til tross for kjedelige tyskeren sitt stamuttrykk: "The best plan is to not have any.." synes jeg ikke det er så galt å tenke fremover på hva som kommer :)
- comments
Charlotte Yeah! Det høres ut som du har det helt konge, og så gøy at du nå skal ut å utforske enda mer! High five til deg Stine :)
Tom Hei Stinemor. Du er fortsatt kjempeflink til å beskrive hendelser osv. "Take care" og samtidig kos deg på rundturen som nå starter! Faff