Profile
Blog
Photos
Videos
Et tilbakeblikk
Mandag 1. november
Klokken er 06.15 og jeg sitter på en iskald busstasjon. I Nong Khai. Har på 3 lag med gensere. I Nord-Thailand. Klappsetet er som frost å sitte på. Alene. På bursdagen min. Hvordan havnet jeg her?
Etter godt over 4 uker i Bangkok by var det både vemodig - og på tide - å komme seg videre. Selv om jeg er takknemlig for muligheten til å bli kjent med byen, fant jeg fort ut at 'dette' ikke var grunnen til at jeg kom til Thailand. 'Dette' som utgjør rundt 10 % av landets befolkning, 'dette' som igjen tilsvarer et par millioner mer enn hele Norges befolkning og som oser av aktivitet og forvirring.
Kjenner jeg må tisse, men vil ikke la all bagasjen stå igjen.. Hmm.. Jeg drøyer den.
Jeg har blitt kjent med masse hyggelige folk, og flere av dem som jeg definitivt ønsker å se igjen. Jeg har jobbet hos the "Good Shepherds Sister" i fire uker nå, og gjort så mye rart.. Startet opp på dette Mor og Barn senteret, men det var ingen stor suksess. Fordi jentene stort sett bare ventet - ventet på å få barn eller ventet på at de skulle flytte derfra. Passivt bedrev dagene ved å sitte på gulvet og brodere og var en hard kjerne å komme innpå, for ikke snakke om å kunne påvirke. Etter et par engelsktimer kapitulerte flesteparten i noe som føltes som et boikott, men vi gjennomførte da en par runder med førstehjelp på små og store, heldigvis med litt mer entusiasme.
Drøyer den ja. Akkurat det jeg tenkte på bussen etter å ha tittet inn døra til toalettet. Må skikkelig nå. Har ikke vært siden i går kveld. Skulla ikke ha drukket den vannflaska..
Hadde en runde med sykdom en ukes tid, men da jeg var tilbake begynte ting virkelig å skje. Rytmen bestod av å holde 'morgentrim' for de rundt 100 damene på Fatima Senteret (syskolen/-fabrikken). Deretter bar det opp til ei herlig middelaldrene thai dame som tok meg under sin vinge og lærte meg i opp i alt fra å sy knapper til å lage dukker. Det ble en ny runde med førstehjelp, denne gang for hele Fatima senteret. Det ble x-antall turer til sykehuset med jentene fra mor og barn senteret når de trengte det, og klokken 4 var det dags å ha aerobic igjen, denne gangen for de vel 50 tenåringsjenter i alderen 7-16 år.
Siste uken føltes mer som et juleverksted, da jeg ble satt til å dekorere farvede pakkeposer i diverse jule temaet. Etter en uke med å klippe juletrær, pynte juletrær, forme bjeller, snømenn og nisser, er årets julekvote dekket for denne gang.
MÅ TISSE!! 'Tenk på noe annet'.. 'IKKE FOSSEFALL DIN IDIOT!' Tenk på når du kom ut av bussen og alle tuk-tuk sjåførene sto i en pakket halvsirkel rundt deg, ropte "FARANG; FARANG!!" og prøvde å ta på deg. Det nærmeste du kommer en popstjernetilværelse foruten det faktum at det var ordet 'utlending' de ropte mens du formelig kunne se dollartegnene i øynene dems.
Lørdag 30.oktober.
Det er halloweenhelg i byen. Folk i kostymer og masker, innsmurt med 'blod' og falske tenner går nonchalent rundt i gatene på vei ut på byen. Mine beste venner her nede, Oki og Nu, resepsjonisten og kjæresten, har planlagt en avskjedskveld for meg. Vi reserverte bord og spiste middag i Bajok Tower, Bangkok høyeste bygning. Etterpå tok vi heisen opp til utkikkspunktet til en 360 graders inspeksjon av byen fra høyden. For en metropol. Så rart hvor annerledes den ser ut fra gata i dagslys.. Gutta drar meg ut av dagdrømmingen og videre til en haug med utesteder. Før jeg aner ord av det sitter vi inne i en bunkers av et utested med en 3liters tappekran på bordet. Det spilles Hip Hop og House playback mens et par thai rappere ikledd gangsta'klær står oppå mixebordet og prøver så godt de kan å legge på det 'lille ekstra'. Underholdende.
Gjennom ukene i hovedstaden har Oki, Nu og jeg vært på middager, byturer, på kino, drukket vin (hvor det ikke skal mer enn et glass til før Oki utbryter "I SO HAPPY") og inspisert markeder. Vi har kunnet prate om alt vi har hatt på hjertet uten hinder av kulturforskjeller. De har nok brutt ned noen fordommer jeg hadde liggende..
Mandag 1. november
Klokken er 08.30 og jeg finner læreren som skal kjøre meg den halvannen timers turen fra Nong Khai til Dong Tong. Vi kjører østover langs Mekong elven med god utsikt til Laos som ligger bare et steinkast unna, tvers over elven. Lite vet jeg om hva som venter. At jeg bare skal være i Dong Tong et par timer før vi skal dra tilbake til Nong Khai igjen i forbindelse med at ene læreren skal ha keisersnitt. At Guro, Emil, Herman og jeg blir værende i byen i 5 dager, tiden fordelt mellom sykehuset og sykkelsetet for å få se på det som er verdt å se på i byen. At jeg skal bo og leve i en landsby med 500 innbyggere de neste 6 ukene og virkelig komme tett innpå livet og ungene. Lite vet jeg - og det er deilig - jeg gleder meg!
- comments