Profile
Blog
Photos
Videos
Stine drar til Asia
Dag 1!
Litt av en pangstart av dimensjoner på reisen nedover.. Det startet med forsinkelser på ene flysettet som la til 12 timer på den planlagte reisetiden. Men kansellering av flyturen fra Oslo til Brussel grunnet streik i Belgia gjorde dagen som startet kl 05.30 på Gardermoen hakket mer interessant.. Løsningen ble å plassere samtlige som ble berørt av streiken i en 3 timers lang "ventekø" mens de funderte på hva de skulle gjøre med oss. Men med en go neve flaks endte jeg opp med en ombooket reiserute, uten forsinkelser, med en matbong i hånden og med færre mellomlandinger så var plutselig i Bangkok faktisk ennå litt tidligere enn det som opprinnelig var planlagt. Ikke feil!
Fløy via København og med Thai air derfra til Thailand. Foruten en mindre intelligent og temmelig skeiv passasjer som kranglet seg (høylytt) frem til å bli eskortert ut av flyet med politiassistanse, gikk turen med til å lese ut Pelikanrapporten og forbanne meg over at jeg ikke hadde vett til å ta med flere bøker. Smilet var på plass fra vekkerklokka ringte hjemme tidlig, tidlig en onsdagsmorgen, om enn noe bleknet av mangel på søvn de siste døgnene til da jeg fikk karret meg gjennom passkontrollen tordag morgen i 7tiden lokal tid.
På vei frem til bagasjebåndet passerer jeg to søte jenter og får med meg bruddstykkene av en dansk samtale. Med mamma siste formaning godt i minnet (kort oppsummert en oppfordring/beordring om å finne seg noen å forlate flyplassen sammen med så de skumle organiserte kidnappingsbandene (!) ikke skulle plukke en ut som det ideelle offer.. Det aner meg at hun har sett filmen "Taken" i nær fortid..) Ble stående å prate med jentene og endte med dem på en rundtur på flyplassen for diverse ærender, ta taxi til byen og avtale en bytur i Bangkok om to uker da de er tilbake fra øyhopping.
Jeg gikk av i Din Daeng road og gikk inn dørene på leilighetshotellet jeg hadde sett meg ut. Uten noe form for vifte på rommene og smådyr jeg formelig kunne høre kravle rundt i veggene sa magefølelsen at her trenger du kanskje ikke bo en hel måned.. Ikke langt unna lå BU Place, også dette et leilighetshotell, men med rene rom, trivelige og hjelpsomme ansatte og basseng i bakgården. Enkelt valg. Det ble en lett lunsj i kaffebaren ved siden av mens jeg skrev tidenes blogginnlegg (som selvfølgelig slettet seg selv..) og fant ut at det var på høy til å få seg et par timer med etterlengtet søvn.
Etter 5 herlige timer på øyet var klokken blitt 18 lokal tid (og 13 hjemme), så ikledde meg et par spitter nye Ecco sandaler av typen "turist" og vandret gatelangs med et bykart på jakt etter å utforske og gjøre meg litt kjent i området. Våknet opp til en himmel som hadde åpnet seg og lynnedslag som lyste opp byen. Og like kjapt som regnskuren kom, gikk den igjen og alt som kunne vitne om begivenheten var våte striper i asfalten.
En ting er sikkert, det er folk overalt! Gikk innom på et større hotell på veien for litt tips om hvordan komme seg rundt i Bangkok, eksempelvis til Koasan road, kjent som backpackergata på folkemunne. Gaten hvor alle vestlige turistene stimler sammen og etterlever sin egen kultur, men i en fremmed by. Poenget var at det var greiest å ta taxi dit, foutsatt at det ikke var rush tid. På spørsmål om når det så var rush her var svaret mellom 07-10 og mellom 15-20. Store deler av dagen altså. Og en ting har jeg fått med meg på de korte timene jeg har vært her; i rush tiden er det myyye trafikk!
Nå er sekken pakket ut og min 18,7 cl med Faustino VII er poppet. Somle litt rundt på pc'en og titte litt i reiseboka så er kvelden i anmarsj. I morgen er planen å gjøre meg til kjenne i klosteret hos The Good Shepherd Sisters hvor jeg skal jobbe som frivillig ut oktober måned. Rapport kommer ;)
Hilser fra en yrende og meget lummert Bangkok!
Litt av en pangstart av dimensjoner på reisen nedover.. Det startet med forsinkelser på ene flysettet som la til 12 timer på den planlagte reisetiden. Men kansellering av flyturen fra Oslo til Brussel grunnet streik i Belgia gjorde dagen som startet kl 05.30 på Gardermoen hakket mer interessant.. Løsningen ble å plassere samtlige som ble berørt av streiken i en 3 timers lang "ventekø" mens de funderte på hva de skulle gjøre med oss. Men med en go neve flaks endte jeg opp med en ombooket reiserute, uten forsinkelser, med en matbong i hånden og med færre mellomlandinger så var plutselig i Bangkok faktisk ennå litt tidligere enn det som opprinnelig var planlagt. Ikke feil!
Fløy via København og med Thai air derfra til Thailand. Foruten en mindre intelligent og temmelig skeiv passasjer som kranglet seg (høylytt) frem til å bli eskortert ut av flyet med politiassistanse, gikk turen med til å lese ut Pelikanrapporten og forbanne meg over at jeg ikke hadde vett til å ta med flere bøker. Smilet var på plass fra vekkerklokka ringte hjemme tidlig, tidlig en onsdagsmorgen, om enn noe bleknet av mangel på søvn de siste døgnene til da jeg fikk karret meg gjennom passkontrollen tordag morgen i 7tiden lokal tid.
På vei frem til bagasjebåndet passerer jeg to søte jenter og får med meg bruddstykkene av en dansk samtale. Med mamma siste formaning godt i minnet (kort oppsummert en oppfordring/beordring om å finne seg noen å forlate flyplassen sammen med så de skumle organiserte kidnappingsbandene (!) ikke skulle plukke en ut som det ideelle offer.. Det aner meg at hun har sett filmen "Taken" i nær fortid..) Ble stående å prate med jentene og endte med dem på en rundtur på flyplassen for diverse ærender, ta taxi til byen og avtale en bytur i Bangkok om to uker da de er tilbake fra øyhopping.
Jeg gikk av i Din Daeng road og gikk inn dørene på leilighetshotellet jeg hadde sett meg ut. Uten noe form for vifte på rommene og smådyr jeg formelig kunne høre kravle rundt i veggene sa magefølelsen at her trenger du kanskje ikke bo en hel måned.. Ikke langt unna lå BU Place, også dette et leilighetshotell, men med rene rom, trivelige og hjelpsomme ansatte og basseng i bakgården. Enkelt valg. Det ble en lett lunsj i kaffebaren ved siden av mens jeg skrev tidenes blogginnlegg (som selvfølgelig slettet seg selv..) og fant ut at det var på høy til å få seg et par timer med etterlengtet søvn.
Etter 5 herlige timer på øyet var klokken blitt 18 lokal tid (og 13 hjemme), så ikledde meg et par spitter nye Ecco sandaler av typen "turist" og vandret gatelangs med et bykart på jakt etter å utforske og gjøre meg litt kjent i området. Våknet opp til en himmel som hadde åpnet seg og lynnedslag som lyste opp byen. Og like kjapt som regnskuren kom, gikk den igjen og alt som kunne vitne om begivenheten var våte striper i asfalten.
En ting er sikkert, det er folk overalt! Gikk innom på et større hotell på veien for litt tips om hvordan komme seg rundt i Bangkok, eksempelvis til Koasan road, kjent som backpackergata på folkemunne. Gaten hvor alle vestlige turistene stimler sammen og etterlever sin egen kultur, men i en fremmed by. Poenget var at det var greiest å ta taxi dit, foutsatt at det ikke var rush tid. På spørsmål om når det så var rush her var svaret mellom 07-10 og mellom 15-20. Store deler av dagen altså. Og en ting har jeg fått med meg på de korte timene jeg har vært her; i rush tiden er det myyye trafikk!
Nå er sekken pakket ut og min 18,7 cl med Faustino VII er poppet. Somle litt rundt på pc'en og titte litt i reiseboka så er kvelden i anmarsj. I morgen er planen å gjøre meg til kjenne i klosteret hos The Good Shepherd Sisters hvor jeg skal jobbe som frivillig ut oktober måned. Rapport kommer ;)
Hilser fra en yrende og meget lummert Bangkok!
- comments
Helene Deilig deilig å høre fra deg og liker den informative stilen !!! Igjen sier jeg at du burdre skriver bøker !! Skal i tlfmøte og skriver mer siden. Veldig godt å følge deg på bloggen. Stor klem
Morten Er det copy-right på denne bloggen Stine?.. Hvis ikke har jeg planer om klipp&lim i en fremtidig turisthåndbok med antattt kjempeopplag...!... ;-) Bonne chance!
Jarl Se her ja, vel fremme og med såpass lite trøbbel. Se der Helene, må ikke være så frenetisk vettu. Alt løser seg for reisevante :) Jeg på min side hadde sikkert endt med enorme reiseplaner, bare for å sjekke inn på det reneste hotellet og benke meg foran tv-en de første par ukene av frykt for alt det fremmede :p