Profile
Blog
Photos
Videos
Alt har en ende…
Også mitt opphold i Kambodsja. Dette er det siste innlegget som vil handle om frivillig arbeid og Samraong. Det er nå på tide å fortsette videre. 2 måneder har gått. Tiden har gått fort, samtidig som det kjennes som en evighet. Jeg har bodd hos en ekte kambodsjansk familie og levd som en lokal - samtidig har jeg hele tiden visst at jeg en gang skal dra. Man innstiller og tilpasser seg.
Lions Onsøy
For et par uker siden søkte jeg om penger fra Lions Onsøy for å kunne kjøpe whiteboards, bøker, blyanter, kulepenner og ikke minst søppeldunker. Jeg fikk 3000 kr overført til min konto og kunne starte mitt lille prosjekt. Torsdag forrige uke ble det arrangert en seremoni på skolen min. Her ble materiell overlevert til rektoren. 300 elever, lærere, rektorer fra andre skoler, andre frivillige og direktøren fra Utdanningsdepartementet var til stede for å overvære dette - et riktig stort arrangement. Hva ble jeg bedt om å gjøre? Holde tale.
Onsdag kveld satt jeg hjemme og skrev min tale - på engelsk. Samtidig bet jeg negler. Hva skulle jeg snakke om i 15 minutter? Jeg måtte selvfølgelig takke Lions Onsøy, men ikke i 15 minutter… Jo, utdanning er viktig, det bør prioriteres og bør utnyttes på best mulig måte. Min avslutning ble noe som: Choose to develop yourself. Mr. Sin Ear var en utmerket tolk og oversatte til Khmer, ettersom mine Khmer kunnskaper ikke strekker seg lenger enn til enkle høflighetsfraser. Etter diverse andre taler hang vi opp whiteboards i alle klasserommene og delte ut bøker og materiell til klassene. Det var virkelig moro å få være med å gi dette til barna! Tusen takk, Lions Onsøy!
Nye relasjoner
De siste ukene har jeg utvidet mine horisonter. Lærerne på min skole har begynt å ta mer kontakt og vi har utviklet et godt samarbeid, samtidig som barna har blitt tryggere på meg. Forrige uke tok Anna og jeg med oss 3 av lærerne vi har jobbet med ut for å spise på restaurant. I tillegg var også en av elevene med, Collin. Det var veldig moro og de var veldig takknemlige. Kvelden etter ble jeg invitert til parken for å spise middag som de skulle lage. Agneta og jeg ble hentet på motorsykler og vi satte kursen mot parken. Kjempe god mat og mye øl gjorde det til en trivelig kveld. Hvem sier at språket er en hindring? Engelsk, Khmer og kroppsspråk om hverandre. Bilder kommer.
Samraong - en attraksjon fattigere
Nå er det slutt på tiden som en vandrende attraksjon. Det stemmer, nå kan de ikke lenger peke og le av den rare hvite mannen - som var for stor for sin sykkel. Onsdag denne uken var min siste dag på skolen - og det var tid for å ta bilder sammen og for å si bye-bye. Etter to måneder får man sterke relasjoner og jeg må innrømme at det var trist å dra. De hadde til og med kjøpt gaver til meg. Jeg fikk silkeskjerf, smykker, bilder, kort og buddhistiske statuer - det ble en følelsesladet dag. Det føles nesten som et svik å dra fra alle barna - de var oppriktig lei seg for at jeg skulle dra. Men som sagt, alt har en ende. Min tid i Samraong er over...
Før jeg dro fra Samraong fikk jeg penger fra mamma og pappa, og Astrid og Per til å hjelpe barna i Samraong. Disse pengene gav jeg til Agnete - hun skal nemlig ruste opp barnehjemmet, og skal nok kjøpe madrasser, klær og andre ting som trengs. Tusen Takk! Dette kommer veldig godt med! Agneta ble veldig glad. Oppdatering kommer - med bilder.
Etter to måneder med arbeid i Samraong er det mange tanker som surrer i hodet. Jeg klarer nok ikke å få ned alt på papiret ennå. Det er følelser, opplevelser og minner jeg vil ta med meg for alltid. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å gjøre dette - jeg har vokst utrolig mye og vil nok dra nytte av dette seinere. En dag vil jeg være tilbake!
Jum Reap Lea!
Skrevet: I Thailand, Poipet, mens jeg ventet på en buss til Koh Chang. Mye mennesker og mas. Lyder: biler, tuk-tuk og mennesker. Gleder meg til å se havet!
- comments
Elisabeth Haaland Jeg kan ikke la være å kommentere i dag heller, jeg. Skjønner at det var tøft å reise fra de du har blitt så godt kjent med! Men nå begynner ferien! Tenker du gleder deg til Mathias kommer nedover på mandag. Kos deg på Koh Chang. Det fortjener du!!!! Klem mamma
Hasse Hei Simen. For en reise og opplevelse du har hatt sålangt. Det virker som du kan dra fra Samraong med hevet hode og velfortjent klapp på skuldra! Du har virkelig bidratt til en bedre skolehverdag for disse barna. Nå venter 3 mnd med nye og spennede opplvelser. Ha en fantastisk reise videre. Det kommer jo til å ta helt av:)) Du var savnet på lørdag!! Jeg gleder meg til å lese videre på bloggen din. Hilsen Hasse
Tor Herman Hællæ! Da er første etappe av reisen unnagjort. Så flott at du fikk ordnet med tavler og annet materiell til skolen. Regner med det blir smil og glede på barnehjemmet - når Agnete får handlet inn noe av det de trenger der. En får litt perspektiv på forskjellene - når vi ser hva dere har fått utav de midlene dere har fått, og hva det har resultert i. Flott gjort Agnete og SImen. Hadde vært hyggelig hvis du kunne legge ut bilder fra Agnete også. Skal hilse fra Astrid og Per, de ønsker deg lykke til videre på din reise. Ser frem til å følge med deg videre på reisen via bloggen din. Hils Mattias når du møter'n på mandag. God tur videre. ;-)
Lars Sikkert greit å komme seg videre Simen. Jeg er sikker på at du en dag kommer tilbake til Samarong! God tur videre og ikke glem oss som gleder oss til bloggen din hver uke. Onkel L
Agneta Hjertman Tack for att jag far mojligheten att forvalta era pengar till barnhemmet! Som det ser ut nu sa behover de nytt tak over koket for nar regnperioden kommer regnar det in .Maten blir forstord och risken for matforgiftning ar stor.Mina"'tandborstpengar'' kommer ocksa att tacka en del av kostnaderna.Hoppas att kunna skicka bilder! Simen: Har du blivit matforgiftad!!! Har jag inte lart dig att en LITEN whisky varje dag hjalper!\En stor klem fran tant Agneta