Profile
Blog
Photos
Videos
Fire Khmer-soldater og et bryllup
Livet fortsetter som før her i Samraong. Forrige uke hadde jeg med meg en frivillig på skolen som var kambodsjansk, men oppvokst i Australia. Det viste seg å bli svært nyttig da vi satte i gang med litt grammatikk - hun snakket jo flytende Khmer og engelsk. Men det skjer alltids litt annet ved siden av undervisningen. Her er en oppdatering fra de siste to ukene.
En helt vanlig søndag
Forrige helg ble vi værende her i Samraong. Det skal sies at en helg i Samraong ikke byr på veldig mye action, men lite visste jeg da jeg våknet opp søndag morgen at jeg skulle være med i et bryllup. Mr. Ya spurte meg tidlig på morningen om ikke jeg ville være med ham - klart jeg ville i bryllup. Det jeg ikke tenkte på var at jeg ikke hadde noe særlig annet enn t-skjorter, shorts og en trekking-bukse med meg - hva skulle jeg gjøre? Nederst i baggen lå det en jeans. Den hadde jeg ikke sett siden jeg dro fra Norge, og heldigvis hadde jeg rasket med meg en skjorte. Bryllup skulle det bli!
400 mennesker, sminkede damer(sjelden vare i Samraong), god mat, øl, konstant skåling og en kambodsjansk DJ som ikke hadde peiling på bryllup - det gikk i house, techno og trance. (Selvfølgelig kambodsjansk) Men kjedelig var det i hvertfall ikke! Har aldri drukket så mye øl på så kort tid. Det var skåling i hytt og gevær. Jeg ville helst ikke stjele noe "thunder" fra brudeparet, men det er ikke lett når man er to hoder høyere enn de fleste og alle stirrer på deg, vil hilse og skåle. Etter en stund avtok "apeskrekken" og jeg gled inn i mengden. Etter to timer sa Ya til meg at vi skulle dra - halvveis inn i middagen. Vi puttet penger i to konvolutter, la de i gaveesken og takket for oss. Full nordmann i Samraong kl .14:00 på en søndag - minner. (heldigvis var jeg langt i fra den eneste med alkohol i blod)
Nordmenn og kinesisk nyttår
Den siste uken har jeg fått hjelp av to norske jenter med min undervisning - Maren og Guro fra Kristiansand. Nå var jeg ikke lenger ensom nordmann. De fikk prøvd seg som lærere på skolen og jeg fikk en noe rolig uke, men så kom Kinesisk nyttårsfeiring på onsdag 2.februar. Nok en mulighet for å dytte i seg mye god mat og øl. Allerede tirsdag kom familien til Anett og Ya hit til Samraong. Fullt hus - 15 gjester. De sov på tynne madrasser overalt i huset - små som store. For en gjestfri og åpen kultur. Fantastisk.
Jeg gikk til innkjøp av en kasse øl på onsdag. Kunne ikke gå denne kvelden i møte uten litt å drikke på. En helstekt gris, en haug med kylling, øl, brød, kaker og en Lexus i papp ble ofret til våre forfedre. En ny start og for å ta i mot det nye året - kaninåret. Etter at røkelsen tok slutt kunne vi spise grisen og resten av maten. Kvelden endte med at hele familien spilte kort - meg inkludert. Spillet het "Baa" og jeg ANER ikke hva det gikk ut på. En kambodsjansk versjon av "Blackjack", som etter hvert ikke lignet i det hele tatt. Hvorfor reise til Las Vegas når man kan gamble i Samraong? Her deltok bestemor, mor, bror, søster og alle ungene. I Kambodsja er det slik at hvis man skal spille kort så må man satse litt penger - ikke mye, men litt. "Barang-barang" (meg) var et lett bytte i første fase av spillet, men da kvelden var over var jeg jammen meg 6$ i pluss. Ikke bare var jeg på plussiden når det gjaldt dollar, men jeg var kommet et hakk nærmere familien. Du er ikke ordentlig medlem før du blir klappet til av bestemora fordi du ødela spillet hennes - herlig.
Fire Khmer-soldater
Dagen etter bar det av sted til skolen igjen. En smule hangover, men… Etter et par timer på skolen var det tid for lunsj. Jeg hadde akkurat kommet meg av sykkelen da bestefaren i huset ropte: Simen. (ja, han uttalte det rett) Han satt sammen med sine soldat-kompiser ved et eget bord og spiste lunsj. Aldri før hadde han tatt kontakt med meg, men det viste seg at gårdsdagens kortspill virkelig hadde innviet meg i familien - nå satt jeg ved "høvding-bordet", med de store gutta. De skjenket opp i øl og vi kjørte noen runder med "bottoms-up". Jeg fikk også sneket inn en norsk frase under middagen: skål! Etter bryllupet helgen før og feiring av kinesisk nyttår dagen før var jeg gått bevandret i Kambodsjansk drikkekultur, og jeg skal si dere soldatene gliste når jeg brøt isen med en skål på khmer: Tjoll moi.. (samtidig som jeg holdt venstre hånd på høyre albue og bøyde meg for å vise respekt) 1-2-3 så var jeg kamerat med 5-stjerners gutta. Resten av middagen fortsatte i samme sporet og da gutta gikk tok de meg i hånden og takket. For 3. gangen denne uken hadde jeg drukket såpass at det begynte å rykke i smilet - og klokka var ikke 14. Bra jeg sendte Maren og Guro på skolen for å ta seg av undervisningen.
Nå skal det sies at dette ikke er en vanlig uke her i Samraong, men det er jo moro og oppleve litt fest og moro! På Kambodsjansk vis.
Jum Reap Lea!
Skrevet i en stol, under et palmetre hjemme. Lyder - musikk fra bryllup tvers over gata og feiring av kinesisk nyttår. Tempratur: 31 grader. Sol, klar blå himmel.
- comments
Tor Herman Hei igjen Simen. Hva du får være med på !Utrolig moro å lese om opplevelsene dine. Regner med du ble litt forfjamset når bestemor i huset ga deg en "kilevink " - he he. Lykke til med undervisning og arbeid fremover. Skal hilse fra Potti og A&P som er faste lesere av bloggen din.
lene m. Det er morsomt og svært interessant og følge deg på din livs reise Simen:)
britt og stig Hei Simen - så morsomt å få følge med deg på turen via bloggen. For en fantastisk reise du må ha. Dette er flotte erfaringer å ta med seg videre i livet. Ha en fortsatt fin tur - vi følger med deg. Klem fra Britt og Stig Vi skal hente Patrik på Rygge i kveld - høres ut som gutta har hatt det har vært " morsomt" i Krakow ja!
Stein En ting er at du har må ha en fantastisk tid der borte, men du er suveren til å skrive og beskrive det som skjer også! Kjempeartig lesing! Lykke til videre!