Profile
Blog
Photos
Videos
Et farvel med Sør-Øst Asia
Nå er det to uker siden sist oppdatering og jeg beklager ovenfor mine faste lesere dette slurvet.
De siste to ukene har vi forflyttet oss ganske langt på kort tid. Fra Saigon dro vi til Phu Quoc - Vietnams paradis. Deretter gikk ferden tilbake til Saigon for å dra opp Mekong deltaet til Phnom Penh. Her fikk vi nok en gang sett sider av menneskets grusomme historie - the killing fields og S21 fengslet. I Siem Reap bestemte jeg meg for å bryte ut av gruppen og dra til Samraong for å besøke gamle kjente, mens kjæresteparet fikk noen etterlengtede dager alene i Siem Reap. I Bangkok møttes Mathias og jeg igjen på et 5* hotell - luksus!
Phu Quoc - et lite stykke paradis
Her er det ikke annet å si enn at vi "KOSA VORS". Rett og slett. Å ligge på stranden, alene, i 30 grader med et fantastisk vann liggende klart for en dukkert - rimelig fantastisk! Phu Quoc er stedet man bør dra til hvis man vil ha litt ro og fred. Her møter man ikke de innpåslitne tuk-tuk'ne som prøver å selge deg alt fra hasj til horer. Ei heller en eneste bar/pub som har åpent etter kl.2300. Vi spiste deilige middager ved stranden etterfulgt av vietnamesisk vin på stranden.
En av de 3 dagene vi var der dro vi ut på en snorkletur - veldig morsomt selv om snorkleopplevelsen ikke var helt sinnsyk. Vi så mange fisker med rare mønstre og farger - lurer på om ikke jeg så en "Burberry-fisk". Høydepunktet var nok lunsjen vi fikk, etterfulgt av ei flaske vietnamesisk rom som vi delte med et par karer fra Tsjekkia. "Nasravi" - skål! Mathias og jeg glemte å smøre ryggen, noe vi smertelig fikk kjenne dagen etter - ja, vi måtte sove på "magan".
Mekong deltaet - fiks, flytende landsbyer og et par artige nederlandske damer
2 dager, 1 natt. Slik var planen fra Saigon til Phnom Penh. Mathias ble uheldigvis matforgiftet på Subway i Saigon og tilbrakte en natt på toalettet noe som gjorde at vi utsatte turen til Phnom Penh. Jeg måtte krangle mye med de forbanna tullingene på Sinh Tourist i Saigon, men fikk til slutt booket om billettene våre mot et mellomlegg.
Så satte vi kursen mot Mekong deltaet. Her kjørte vi båt et stykke, besøkte flytende landsbyer og fikk se hvordan de lokale lagde klær, mat og godteri. Vi fikk smakt på litt risvin her og gitt! Etter en lang dag med mange opplevelser og inntrykk dro vi til Chau Doc, en by nærme grensen til Kambodsja. Vi dro ut og spiste middag med våre to nye venner Maud og Christie. Kjæresteparet Malin og Mathias tok tidlig kvelden, mens jeg hadde en kjempekveld med to morsomme nederlandske damer i Chau Doc. (de var 32 og 33 år, men drakk meg nesten under bordet) Dagen etter ble vi kjørt i småbåter, to og to, av noen små vietnamsiske damer som rodde - ingen motor her nei.
Etter å ha sett mekong deltaet skjønner man at dette er et viktig område for vietnameserne i forhold til fiske, ris og jordbruk. Et mulig problem i fremtiden er Kina som bygger store demninger nord i Mekong elven, noe som drastisk regulerer vannmengden nedover i Laos, Kambodsja og Vietnam.
Phnom Penh - the killing fields og S21 fengslet
Phnom Penh overrasket oss litt - til å være en storby i sør-øst asia er den ganske ren, har store gater og fremstår vel bevart. (Bangkok, Saigon og Hanoi derimot er møkkete og masete) Vi dro ut til Choueng Ek - the killing fields. Her slaktet Khmer Rouge sine fanger og motstandere - og helt vanlig mennesker. Treet hvor de dunket hodene til levende barn og babyer er definitivt det sykeste jeg har sett. Etter å ha gått mellom beinrester, sett hodeskaller og tråkket på klær som kommer opp fra bakken ble vi alle sammen ganske slitne og kvalme. Men, vi kunne ikke gi oss ennå. Vi dro videre til S21, Touslan fengslet, hvor de torturerte fanger før de ble sendt til the killing fields for å dø. En skole gjort om til et fengsel hvor mennesker ble utsatt for brutal tortur - helt umenneskelig.
Etter en lang dag med mye historie og grusomheter måtte vi ha en god middag med litt vin og kos. Malin knuste oss i biljard og vi tok oss en tur ut i Phnom Penh.
Samraong
I Siem Reap splittet vi gruppen og jeg satte kursen mot Samraong. Her ble jeg like godt mottatt som når jeg kom og jeg skal si ungene på skolen ble glade når de så meg komme på sykkelen min inn i skolegården - et kjempemorsomt øyeblikk jeg aldri skal glemme. Å bli satt pris på bare ved å tilstedet og si hei. Selvfølgelig kunne jeg ikke si nei når ungene lurte på om vi kunne spille noen av de ulike spillene jeg lærte dem - så da stod jeg der igjen og underviste. Familien var like vennlige som alltid og jeg fikk "rommet mitt". Frokost, lunsj og middag var inkludert og det var ikke snakk om at jeg skulle betale noe.
Sveriges store frivillighetsdame, Agneta, var fortsatt på plass og holdt fortet. Hun hadde nå gjort en kjempejobb på barnehjemmet hvor de hadde lagd tak over kjøkkenet og vegger for å holde dyrene ute. Videre skulle de lukke vanntanken så fuglene og kuene ikke skal kunne drikke og "s***e" i det samme vannet som barna drikker. Å besøke barnehjemmet i Samraong er noe som virkelig setter ting i perspektiv. Barn, født inn i en verden uten noen voksne til å ta vare på dem. Alene og med et enormt behov for kjærlighet og medmenneskelig omsorg. De hopper på deg med en gang og slipper ikke taket før du rister de av deg. En opplevelse jeg skulle ønske jeg kunne videreføre til dere som leser dette her hjemme. Man sykler derfra med tårer i øyene og en vaklende samvittighet.
Lørdag kveld i Samraong tilbrakte vi i "parken" med mine gode venner Agneta, Sengky, Vannak og Vannara. Vi spiste biller, frosk, gresshopper og mango. Må innrømme at Maarud Salt Chips er bedre enn både bille, frosk og gresshoppe, men nå har jeg prøvd. Så var dagen kommet for avskjed igjen. Anette, moren i huset overrakte meg et hjemmelaget skjerf som bestemoren hennes i hjembyen hadde laget - i råsilke. Et fantastisk minne om en flott familie i Samraong - mitt Samraong.
Bangkok - luksus og trening
Mathias og jeg likte ikke Bangkok spesielt godt sist vi var der og tenkte at vi måtte gjøre noe gøy i de tre dagene vi måtte være der. Malin hadde nemlig dratt 2. april og vi skulle ikke til Sydney før 6. april. Dermed måtte vi slå i hjel noen dager. Ettersom sør-Thailand var plaget av flom og regnvær bestemte vi oss for å ta inn på et deilig hotell og trene litt. Amari Residences i Bangkok - svømmebasseng, treningsrom, sauna og boblebasseng. Alt dette til 200 kr natta, inkludert frokost - deilig!
Vi brukte dagene på treningsrommet og tok oss en shoppingtur på MBK - et gigantisk kjøpesenter hvor de har så å si alt. Tirsdag kveld overtalte Mathias meg til å bli med til Man Utd supporterbaren hvor Andy Cole og Bryan Robson skulle komme å fortelle om sine opplevelser i fotballverden. Alt i alt ble Bangkok-turen ganske bra og vi fikk slappet av noen dager.
Så nå er det duket for å si hade til Sør-Øst Asia og sette nesen mot Australia. Vi har hatt noen fantastiske opplevelser i Laos, Vietnam, Kambodsja og Thailand, men gleder oss veldig nå til å komme til Sydney.
Jum Reap Lea!
- comments
Elisabth Haaland Kjære Simen! Klarer ikke å holde tårene tilbake når jeg leser dagens innlegg. Sterke hisoriske opplevelser, men også sterkt følelsesmessig på det private plan. Sikkert tøft å dra fra Samrong og dine venner der for siste gang. Men det finnes veier tibake. Kos dere i Sidney og vær forsiktig på surfetur. Klem mamma