Profile
Blog
Photos
Videos
Ble hentet klokken 0700 lørdag morgen for å begi oss ut på sykkeltur langs den beryktede Dødsveien. Det viste seg at biltrafikken hadde sluttet å snirkle seg langs denne veien for 2,5 år siden! Takk og lov for det sier jeg bare... Ikke det at jeg skjønner hvordan noen biler kan ha klart å kjøre enkelte strekninger av denne veien heller, da den kanskje er 1,5 meter på det bredeste enkelte steder!!
Turen startet med strålende sol på over 4000 meters høyde, hvor ferden bragte oss nedover an asfaltbelagt vei i ca 5 km før vi ble fraktet videre i bussen til den hvor den gamle veien starter, den aktuelle Dødsveien! På vei ned, noe som gikk veldig fort, var vi igjennom mye vær! Som sagt e det regntid her i Bolivia, noe vi merket godt på kroppen, gjennomvåte av regn.. Susende nedover, mange meter om gangen, med meg som baktropp(pingla som jeg er) startet vi nedstigningen til jungelen!
På bildet over har veien rast ut og det var et stort hull midt der hvor vi skulle sykle.. Det var en liten gravemaskin som forøkte å fylle hullet, med delvis suksess. dette gikk meget sakt og guidene bestemte seg for at vi skulle gå over allikevel. Det gikk fremdeles småras ned langs skråningen, noe som gjorde det litt ekkelt å gå over haugen med sykelen på ryggen. Johanne, Amrius og Halvor hadde en aldri så liten nær dødenopplevelse. MAriusog Halvor kom seg akkurat over før en sten raste ned rett der hvor de hadde stått, mens Johanne fik en stor stein inn i hjulet på sykkelen, slik at hun falt over ende. Men vi kom alle like hele ned:)
I bunn av sykkelveien, ventet et hotell med dusj og badebasseng! Herlig!!
Hjemturen begynner og alt er bare fryd og gammen. Vi kjører i ca en halv time før sjåføren svinger inn til siden og stopper bussen. Han åpner motoren, som ligger under førersetet i disse små minibussene og snakker hurtig på spansk til de to andre guidene som er med. Jeg tror de kom frem til at en topppakning var ødelagt og plutselig hører vi et aldri så lite smell før det virker som om hele bilen er røylagt. Alle var ute av bilen på under 5 sek, det kunne ha vært artig med en filmsnutt av den manøveren der! Røyken viste seg å være vanndamp og motoren kokte som fy.. På denne plassen ventet vi i litt over ne time før vi kjørte videre. Yey, endelig skulle vi få komme hjem... MEn den gang ei, etter ca 10 min stopper bilen på nytt, rett etter en bomstasjon hvor en må betale for å pasere, selvom "varmeviseren" stod der den skulle i følge MAgnus. Sjåføren og guiden kom frem til at de ikke skulle kjøre denne bilen mer, og det er jeg sikker på de hadde visst siden bilen stoppet første gang. Jeg lurer på om de kjørte med oss de siste meterene for å komme på riktig side av bomstajonen, slik at bilen som kom for å hente oss slapp å betale... hehe I hvertfall måtte vi vente en godt time til før vi endelig fikk kommet oss hjem:)
- comments