Språket er fremdeles en stor hindring her nede i Bolivia. Nok en gang skulle vi handle inn kjøttdeig til felles tacomiddag og jeg sendte Marius til kjøttdisken for å bestille. I den lille pocket lommeordboken stod det at kjøttdeig var carne picada/molida, vi valgte å gå for carne picada. Damen foran i køen bestilte 500 gram kjøttdeig og mannen bak disken skjærte opp kjøtt og kvernet det i en kjøttkvern. Hun tok resten av kjøttdeigen, så vi tenkte at dette ordner seg, han bare skjærer opp litt kjøtt og putter det i kjøttkvernen til oss også. Men da trodde vi feil!! Marius ba om 2,5 kilo carne picada og etter litt frem og tilbake ble vi enig på et vis. (i hvertfall at det var ku) Mannen bak disken tok frem et s**** ig kjøttstykke og begynte å filitere, dtte tok sikkert 10-15 min og vi tenkte for oss selv at ha må skjære det i små biter for å kunne kverne det, men da Marius kom tilbake med en stor pose med 2,5 kilo filitert kukjøtt, skjønte vi at vi hadde gjort en bommert! MEN tacoen smakte nå godt i strimler uansett;)

Byturen i kveld var et lite prosjekt i seg selv, nok en gang var språket en hindring! Jeg spurte om veien til Mongos som var stedet vi skulle på og i stedet for å snakke slik min spansklærer Frank hadde villet, spurte jeg førts : Tu hablas inglés? da jeg fik nei, spurte jeg etter stedet vi skulle til: Mongos? de trodde jo da selvølgelig at jeg sa de var mongo.... men etter litt kom det fra den ene jenta: aaah, donde es Mongos? Jeg svarer: si!! Men de visste ikke hvor det var, enda det viste seg å ligge i same gate som vi stod! Men vi endte nå opp der etterhvert og ble servert den beste mohjitoen vi har smakt hitil.

Ellers idag, så har Marius og Magnus blitt rekrutert inn i et boliviarsk fotballag og er blitt bedt om å møte opp hver lørdag klokken 12.30. Lover det bra for den fremtidige fotballkarriæren her i La Paz?