Første dag på barnehjemmet, papirene er endelig i orden, så nå kan jobbe for fult. Magnus, Marius og jeg skal jobbe fra lunes til jueves og for de som ikke kan spansk, så er det fra mandag til torsdag. Viernes skal vi ha fri, for å kunne jobbe med norske lekser, spanske lekser og kanskje slappe av litt innimellom?!

Det stedet vi skal oppholde oss i praksisen er et senter for fysisk og psykisk handikappede barn, som har blitt forlatt av foreldrene og som ikke har noen til å ta seg av dem av andre årsaker. I første etasje er det klasserom hvor en del av beboerne kommer ned på formiddagen og har timer sammen med resten av barna. Disse timene er visst veldig enkle og dekker kun det absolutt grunnlegende av det en frisk elev ville hatt ved en annen skole i distriktet. Mulig vi får være med en gang? I andre etasje holder gratis klinikken til, hvor familier utenifra kan komme med sine barn som ha en form for funksjonshemming og få råd, veileding og mulig behandling. Dette er gratis, men subsidiener er ikke store. Tredje etasje huser de mest fungerende av de som bor her. Men passiviteten er stor og det er ikke mye stimulering. De sover på store sovesaler, jenter og gutter hver for seg. Dørene mellom etasjene er stengt med gitter og hengelås, så vi må låses ut og inn. Innerst i denne etasjen er avdelingen vi skal være på. Her bor de minste på huset, i alt 15 barn med ulike behov og handikapp. De aller minste av disse ligger stort sett passive sengene sine hele dagen og får ingen kontakt. De resterende blir plassert i rullestoler og bindt fast, da det er enklere på denne måten for mamitaene som har mye å gjøre. Jeg forsvarer ikke at de gjør det, men jeg kan si jeg skjønner hvorfor. Så vår oppgave som frivillige er å ta de ut av stolene og stimulere til aktivitet:) i Fjerde etasje bor de mest aktive, dette når de ikke er medisinert. All atferd blir behandlet med medisinering! Kunnskapen og antall anatte setter en stopp for videre utvikling! synd men sant..

Vi får vel flere inntrykk av hvordan ting fungerer etter hvert:)