Profile
Blog
Photos
Videos
Endelig fremme i La Paz, etter en laaaang tur! Jeg ble hentet på flyplassen av Camilla, som er lederen for Casa Allianza hvor vi skal tilbringe de neste 11-12 ukene. Hun hadde ordnet med sjåfør fra El Alto, hvor flyplassen ligger, ned til La Paz, som er en kjøretur på ca 20 min? El Alto er en fattig by med ca 1 million innbyggere, hvor alle husene er helt like og av rød murstein. En del damer i tradisjonelle drakter sitter rundt om hvor det passer dem og selger ulike ting, dette er i steden for å tigge. Jeg skal få tatt noen bilder så dere får se, men akkurat nå er kameraet mit forsvunnet;) Om det har blitt stjålet når vi var i byen i går, eller om jeg har forlagt det, er en annen sak! Heldigvis kommer jo Marius og Magnus til helgen så ordentlige bilder blir det nok uansett:)
LaPaz med 800000 innbyggere ligger nede i en grop, mens El Alto ligger på flaten høyere opp. Så når vi kom til enden av flaten og begynte å kjøre ned så vi hele byen ligge som i en gryte nedenfor oss. Med hus langt opp etter fjellsidene og nedover mot sentrum av byen. Her er det litt mer farge på husene og visstnok litt flere velstående mennesker enn i El Alto. Casa Allianza ligger på en liten høyde utenfor sentrum av byen, utsikten fra soverommene er som på bildene, helt fantastisk. En del høyder nede i denne gropen gjør at byen snirkler seg rundt og en kan ikke se alt til en hver tid.
Vi tok oss en tur til byen litt utpå formiddagen for å ordne det praktiske ved oppholdet. For å komme seg dit benytter en seg av taxi, trufi, en type minibuss eller en litt større buss. alt varierer i pris, taxi er dyrest for da kommer du fortest frem i trafiken. 1 bolivianos er ca 0.80 norske, og taxien koster 8-10 bolivianos, så vil vel ikke si at det er Dyrt da;). Vi tok det jeg velger å kalle en minibuss (i mangel på hva det faktisk heter) for å komme oss frem. Dette er et type fremkomstmiddel som er av typen wolksvagen caravelle av den gamle typen, hvor det står "innkastere" i skyvedørene og roper folk inn i bussen. Det er bare å rekke ut en hånd med antal finge ute etter hvor mange en er i reisefølget, så stopper bussen hvis det er plass. Og det festlige er at den stopper hvo du vil, der du vil av er holdeplassen! Dette koster ca 2 bolivianos altså ca 2 norske kroner, noe som er latterlig billig!
Inne i byen, sør sonen (Zona sur på spansk), er det en blanding av de som går i tradisjonelle drakter, vanlig kledd og de som har på dress. Jeg kan vel si at jeg forventet meg mer av de tradisjonelle draktene, men den gang ei. På supermarkedet hadde de et godt utvalg av det meste, men Camilla nevnte at det er ikke sikkert de har det inne neste dag samtidig som at prisen akn forandre seg. Så de har knekkebrød av og til, det same gjelder for tacokrydder og tilbehør! Men ellers har de nok mye jeg kan spise!
Jeg merker høydesyken på kroppen, hodepine og litt tungpustenhet er det som gjelder for øyeblikket. Det er så lett å glemme at en skal gå rolig og ikke småløpe for eksempel opp trapper som jeg gjør hjemme. Gjør jeg dette her så prike det i bena akkurat som om jeg har løpt en mil! hehe litt overdrevent kanskje, men noe av den samme følelsen.
Jeg legger ut noen bilder av hvordan det ser ut her også, så får dere et lite innblikk i hvordan vi skal bo her nede!
- comments
stine Kjempe spennende å lese vennen!! Gleder meg til å lese mer-følger med deg;) Kos deg masse!!