På Casa Alianza går livet sin vante gang! Omgangssyken kommer og går, så toalettet blir benyttet hyppig av de fleste her på huset! Håper det gir seg snart..

Magnus, Andreas og jeg har også vært på barnehjemmet i dag og snakket med sjefen for de frivillige. Der fikk vi vel bekreftet det vi viste fra før av, at ingenting i Bolivia fungerer som i Norge. På barnehjemmet hvor vi skal jobbe, er medisinering et nøkkelord! Er de litt urolige, søker mer kontakt enn det de ansatte kan gi ol. gis det ekstra medisiner. Dette gjøres nok fordi de ikke har kunnskap om utviklingshemmede og fordi de ikke har nok ressusres til å ta seg av barna. Her har de et stort potensial for utvikling! Vi fikk også vite at de skal opprette et sanserom på huset, noe vi får være med på å utvikle! Det blir nok veldig spennede:) Første ordentlige arbeidsdag er i morgen, da får vi et litt bedre overblikk over hvordan det faktsik er! Oppdatering kommer.

Man skulle tro at en tur i butikken ikke er noe problem, men når en ikke kan forklare hva en ønsker i kjøttdisken, oppstår det et aldri så lite problem allikevel! Jeg tror jeg brukte mas o menos (mer eller mindre) 20 min på å forklare hvor mye kjøttdeig jeg skulle ha med meg! De bak disken lo, jeg lo og vi skjønte ikke stort noen av oss. Når til og med ordboken ikke kan fortelle meg hva hektogram er for noe er det ikke lett! Vi kom tilslutt frem til en halv kilo karbonadedeig og at det var av ku. Gris kan man nemlig få varige mén av et eller annet slag på sikt!

Hasta manaña :)