Profile
Blog
Photos
Videos
Vi hadde hørt og lest mye positivt om øya Phu Quoc som ligger utenfor kysten sør i Vietnam, ikke langt fra grensen til Kambodsja. Flyturen fra Saigon til byen Duong Dong tok litt i overkant av en time. En bil fra ressorten Kim Hoa hentet oss, og tok oss til vårt bosted de neste dagene. Når en bestiller overnattingssted over nettet , kan en bli "lurt" av hyggelig tekst og fine bilder. Og denne gangen ble vi skuffet. Kim Hoa er et "slitt" statlig drevet ressort, hvor de i tillegg er lite flinke til å holde det ryddig og rent. Eksempelvis skiftes ikke dukene på middagsbordene, selv om de er flekkete. For mye søppel flyter rundt på området. I tillegg møtte vi en betjening som ikke var særlig serviceinnstilte. Vi fikk assosiasjoner til Niels Fredrik Nielsens tristesse: "Måten hun sa god dag på, viste at hun aldri hadde opplevd det." Sannsynligvis har dette vært et feriested for den kommunistiske eliten i Vietnam for mange år siden. Vi vil ikke anbefale dette stedet til andre. Selv valgte vi å redusere oppholdet med 2 dager.
En annen viktig årsak til dette, var at dykkerforholdene var meget dårlige. Vi hadde lest at Phu Quoc var et kommende sted for dykking, og øya hadde 5 dykkersenter som arrangerte turer. Dagen etter at vi kom til øya, dro vi med Dive Explorer til de dykkermålene som lå sør for øya. Dette ble en gedigen skuffelse. Sikten var på 4-5 meter, og havet var nesten helt dødt. Noen myke og harde korall var det, og vi så en og annen fisk, men bare små fisk. Bunnen og korallene var dekket av et lag med slam. Vi observerte mye garnrester, tau, liner, plastikk, metallskrot og lignende. En skikkelig nedtur. Katastrofe. Dette kunne ikke bare forklares med at utløpet av Mekong deltaet lå en times flytur lengre nord. Det var åpenbart at dykkerselskapet skjønte vår skuffelse, for de spurte ikke om vi skulle dykke neste dag.
Så vi bestemte oss for å korte ned oppholdet fra 5 hele dager til 3 hele dager, bruke neste dag til å utforske øya på scooter, og vie siste dag til soling og bading. Og det gjorde vi.
Det kostet oss 40 norske kroner å leie oss en scooter for en dag. Magnus på en scooter, Ivar og Torunn på den andre. Vi la turen nordover langs kysten, før vi tok innover øya til den lille byen Bai Thom som ligger nordøst på øya. På hele denne strekningen foregikk det veiarbeid, mer eller mindre. Enkelte asfalterte strekninger var ferdige, på andre var det grus og sand, mens broer var under oppføring på en rekke steder. En variert kjøretur med andre ord. Og veiprosjektet var ambisiøst; tofelts vei i begge retninger? Satses det stort på infrastruktur fordi det i framtiden skal satses enda mer på turisme på denne øya?
Fra Bai Thom la vi veien sørover langs kysten. Skjønt la vi "veien"… De første 5-6 kilometerne var det ikke mye vei, og den var ikke framkommelig med bil. Det som en gang hadde vært vei, var sannsynligvis skyldt bort av regnvann. Veien gikk derfor delvis langs improviserte stier, og var belagt med matter laget av trestokker/greiner på +/- 5 cm tykke i de verste nedover og oppoverbakker. Tilsvarende konstruksjoner fungerte som broer over bekker og små elver, og de var ikke mer enn en meter brede. Stakkars den som mistet balansen her. Halsbrekkende øvelser, særlig et par av overgangene. Over den lengste "broen" måtte Torunn gå, mens gutta balanserte seg over på scooterne.
Langs veien bor det folk stort sett i enkle hus satt sammen av bambusstokker, palmegreiner, trebord, blekkplater, plastikkremser og presenninger. Enkelt og luftig. Det forunderlige er at det inn i mellom disse husene av og til dukker opp et og annet flott malt murhus på ei fin og ryddig tomt. For en kontrast!
Da vi kom til utskipingshavnen Nam Ninh, tok vi veien tvers over øya og tilbake til Duong Dong og ressorten vår. Og alle tre var enige om at det hadde vært en fin tur.
Siste dagen ble det et strålende vær med sol, sol og sol. Herlig bare å slappe av på stranden med ei god bok og masse kalt vann. Magnus bestemte seg for et avbrudd i solen midt på dagen, og dro ned til en frisør et stykke ned i gata. Ivar var spent på hva han måtte betale for en hårklipp. På Boracay i Filippinene hadde han betalt 14 norske kroner for en klipp. Magnus kom nyklipt og smilende tilbake, og hadde betalt hele 10 kroner? Hører du Bodil, 10 kroner for en hårklipp (frisøren til Ivar)!
På kvelden tok vi en båttur (kl 1700-2100), hvor det skulle fanges fisk og blekksprut. I prisen på 15 US$ per person var det transport til og fra havna, samt middag med grillet sjømat - også ev egen fangst. En flott båt hvor vi kunne nyte solnedgangen i fluktstoler fra øverste dekk. Vi fisket delvis med fiskekrok og agn, og delvis med spesielle sluker for blekksprut. Og den som fikk fangst var Magnus; 4 små fisk - understreker små fisk - og 2 blekksprut som også var små. Et imponerende antall sammenlignet med Torunn og Ivar som kun fikk napp, men de gikk kun for stor fisk og blekkspruter. Så da så!
Nå sitter vi på flyplassen i Saigon, og flyet til Nha Trang går om et par tre timer. Nha Trang skal være den beste destinasjonen for dykking i Vietnam. Vel, vi får se. Og vi har bestilt rom på et lite familiedrevet hotell nært stranden.
- comments