Profile
Blog
Photos
Videos
I stedet for å dra direkte tilbake til Hanoi, valgte vi å ta ei ferje ut til øya Cat Ba for å bli der i to netter før vi dro tilbake til hovedstaden. Cat Ba er den største øya i Halong Bay, og her bor det ca åtte tusen mennesker. Den største byen heter Cat Ba City, og her ligger de fleste hotellene. Ferja over var en skikkelig rustholk, som ikke hadde andre fasiliteter enn noen jernbenker på dekk. Turen over tok en og en halv time, og ble en noe kald fornøyelse da temperaturen hadde gått nedover i løpet av dagen. Vi var de eneste turistene som kom denne veien. Dette var ei ferje for de lokale. En av scooterne hadde et uinpakket fjernsyn surret fast bakpå. Hvordan det gikk med dette fjernsynet på humpete veier, forteller historien ingenting om. Fra ferjeleiet og til byen Cat Ba City tok det en halv time med bil.
Cat Ba City ligger i en bukt, med en rekke hoteller langs sjøsiden. Det er ikke noe spesielt med dette stedet, men de har en vakker promenade pyntet med blomster og fine busker. Vi tok inn på Cat Ba Dream Hotel for 10US$ per rom per natt. Fine og reine rom, men små bad. Og internettet fungerer meget bra. Vi har etter hvert forstått at nettet er godt utbygd i hele Vietnam; den minste lille avkrok har nett (det samme også i Filippinene). Det er trådløst, og koster ingenting å bruke. Dette står i en noe merkelig kontrast til New Zealand og Australia hvor nettet er dårlig utbygd og tregt, og relativt dyrt å benytte.
Vi bestemte oss for å bruke neste dag på "trekking" i nasjonalparken som ligger på øya. Dette er nok det viktigste denne øya har å by besøkende. Lonley Planet sier at det er flere fine strender som kan utforskes. Dette tviler vi på etter å ha sette deler av kystlinjen og en del av disse trendene. Men en tur i nasjonalparken fristet. Vi bestilte turen gjennom hotellet, som sa det var "easy walking" i 10 kilometer. Vel, det viste seg at turen var på 15 km, og det gikk opp og ned store deler av dagen. Ikke så overraskende på ei øy som består av fjellformasjoner av limestone som ligger tett i tett. I enkelte parti ble vi nærmest nødt til å klatre. Guiden vår hadde gått denne turen hver dag de siste 7 årene, så sjansene for å gå seg vill var totalt eliminert.
Traseen var godt tilrettelagt, med rasteplasser, søppeldunker osv. Det som slo oss var fraværet av dyreliv, og spesielt fugler. I andre regnskoger vi har besøkt, har det vært et yrende fugleliv over alt. På Cat Ba var det omtrent ikke en fugl å høre, og ingen å se. Også på båtturen på Halong Bay var fraværet av fugler på havet påfallende. Vi fikk ingen forklaring på hvorfor det er slik. Selv om det var dårlig med fugleliv, var det mange spennende dufter å møte på veien, eksempelvis fra limetrærne. I tillegg traff vi en liten grønn, men meget giftig slange vi fikk tatt bilde av.
Det ble imidlertid en fin tur gjennom regnskog og variert terreng som i alt tok åtte og en halv time. Dette inkluderer buss inn til parken som ligger midt på øya, og en times båttur fra der vi kom ned til sjøen og tilbake til byen. I tillegg fikk vi servert en god lunsj i en landsby vi passerte godt og vel halvveis. Vi vil anbefale andre som reiser til denne øya å ta turen gjennom nasjonalparken. Særlig er dette et godt alternativ når været ikke er på sitt aller beste. Vi hadde gråvær, litt vind og rundt 20 varmegrader. Vi var glade for at vi hadde bestilt en times Vietnamesisk massasje på kvelden, og her fikk vi knadd musklene skikkelig i hele kroppen. Til og med Magnus var strålende fornøyd.
Og så til det mindre hyggelige, men desto mer spennende. Vi bestilte privat bil fra hotellet og tilbake til ferjeleiet klokken 0800 i dag. Betalte hotellet for turen og ferjebilletter. I følge hotellet gikk ferja kl 0900, slik at vi skulle ha god tid. Oversikten på fastlandet da vi dro ut til øya viste at det gikk ferje kl. 0930. Altså en halv time i vår "favør". Og det var viktig for oss å komme fram til hovedveien senest til klokken tolv, da vi skulle bli plukket opp av minibuss til Hanoi. Denne turen hadde vi allerede betalt for.
Vi spiste frokost, og klokken passerte åtte, og ingen tegn til bilen. Ti over åtte henvendte vi oss til han resepsjonen vi hadde gjort avtalen med. "Bilen er her vært øyeblikk", fikk vi til svar. Så dukket det opp en lokal buss, og han pekte og sa at her er transporten. Vi ble meget forundret, og Magnus krevde straks å få penger tilbake fordi vi måtte løse dette på en annen måte (offentlig transport).
Vi slo oss delvis til ro med at dette fortsatt kom til å ordne seg. Ti minutter over ni kom vi fram til ferjeleiet. Vi stolte på at ferja gikk klokken halv ti, men for sikkerhets skyld spurte Ivar i billettkiosken. Her pekte de på klokken ti. Det betydde at vi ville være framme på fastlandet kvart over elleve, altså i god tid før minibussen til Hanoi skulle plukke oss opp.
Klokken passerte ti. Fortsatt ingen ferje. Altså en liten forsinkelse. Klokken gikk, og Torunn sjekket med en buss som hadde kommet ned til ferjeleiet. Ferja går klokken elleve svarte guiden. Oh s***, tenkte vi. Da rekker vi aldri fram til det stedet vi skal bli plukket opp. Hvordan er det mulig å rote det til på en slik måte! Vi bestiller og betaler for egen bil som skal ta oss fra hotellet klokken åtte, for at vi skal være sikker på å være ute i god tid. Vi sendte ikke vennlige tanker til resepsjonisten på hotellet vårt!
Og så ble klokken 11.00, og fortsatt ingen ferje å se. Så fant Magnus ei unge jente som pratet noe engelsk. Hun skulle med den samme ferja, og kunne fortelle at ferja skulle ha gått klokken halv ti. Det hadde noe med været og forsinkelser å gjøre… Cat Ba Dream Hotel, vi trekker tilbake de lite vennlige tankene vi sendte dere!
Konklusjonen var klar: vi ville definitivt ikke rekke den minibussen vi skulle ha til Hanoi. Vi måtte legge en ny strategi. Tok derfor på ny kontakt med den unge jenta, som viste seg å være 25 år og studere engelsk ved universitetet. Vi foreslo følgende: hvis du skaffer skyss til Hanoi for 1.8 mill dong, blir du med bilen gratis. Og det gjorde hun, og det ble en hyggelig tur med en flink sjåfør. Underveis spiste vi lunsj på en ekte vietnamesisk restaurant som aldri hadde hatt besøk av turister tidligere. Maten var god, og alle var fornøyde.
Da vi kom til hotellet i Hanoi sjekket vi værmeldingen, og for de nordøstlige delene av Vietnam (Vietnam sine alper) ble det meldt kaldt vær, lavt skydekke og regn de neste dagene. Ikke særlig fristende med stort sett "varme" sommerklær i sekken. Vi måtte gjøre et valg: enten dra til Sapa som ligger i fjellene mot grensen til Kina slik vi hadde tenkt, eller dra sørover til Hue, den gamle keiserbyen som er Vietnams viktigste kulturelle og historiske sentrum. Vi valgte det siste, bestilte flybilletter på nettet, og gikk på byen for å kose oss den siste kvelden sammen med Magnus.
- comments