Profile
Blog
Photos
Videos
Da vi landet i Saigon stod guiden vår for de neste dagene og ventet på oss. Song var meget hyggelig og erfaren guide som snakket veldig godt forståelig engelsk. Han var født og oppvokst i Mekong deltaet, og kjente derfor området meget godt. Ellers guidet han også turer til Laos, Kambodsja og Thailand.
Vi kjørte til My Tho (ca 80 km fra Saigon), som er ett av to innfartspunkt til deltaet. Tidligere ble Mekong deltaet betraktet som en utilgjengelig avkrok. Slik er det ikke lengre. Veinettet og kanalene er godt utbygd, og mange selskaper tilbyr ulike turer på og rundt deltaet. Deltaet består av til sammen 280 mil med kanaler, og her bor ca 20 mill mennesker som er helt avhengige av det deltaet gir av levebrød. Elva som ender i Mekongdeltaet har sitt utspring i Tibet, går gjennom Kina, Thailand, Laos, Kambodsja og altså Vietnam.
Første del av turen startet med et besøk rundt My Tho. Hovedsakelig er denne byen et fiske- og handelssted. Den gjennomtrengende lukten av tørket fisk blandet med duften av ananas og jackfrukt karakteriserer stedet. I tillegg er byen kjent for å være et religiøst sentrum, der Vinh Trangpagoden er en av de viktigste helligdommene. Og denne pagoden var virkelig verdt et besøk. Den ligger fint til omsluttet med en grønn og blomstrende park/hage. Utenfor pagoden finner vi blant annet en kjempestor smilende Buddha. Selve pagoden er prydet med vakre mosaikker, noe som for øvrig er vanlig i sørøstasia.
På den andre siden av elva besøkte vi øya Unicorn, hvor vi padlet gjennom små kanaler og besøkte en familie som produserte honning. Her fikk vi prøvesmake forskjellige produkter, i tillegg til at vi hilste på en pytonslange. Denne var ikke i nærheten av størrelsen til Prony på Bohol.
Vi har også hatt en tur gjennom det flytende markedet Cai Be hvor fisk, grønnsaker og frukt byttes over båtripa. Videre har vi fått oppleve hvordan de produserer puffet ris, og hvordan de brukte risen sammen med sukker og krydder for å lage godterier og snacks. I tillegg fikk vi demonstrert hvordan de laget kokosmelkkarameller. Det var også spennende å besøke en frukthage hvor vi blant annet fikk smake frukten Durian. En ny erfaring for oss begge. I tillegg spiste Kamquat, Guava, Mangostan, elefantmango og Jack-frukt.
Vi fikk en fin lunsj i hagen til Mr. Kiet`s historiske hus fra 1838. Her spiste vi for første gang Elephant Ear Fish (se bilde). I en grumsete liten kanal ved siden av svømte flere av samme arten og bare ventet på sin tur.
Det er egentlig spennende å ferdes på kanalene og se på båttrafikken, husene på elvekanten, virksomheten på elva og livet langs disse viktige ferdselsårene. Her vaskes og skylles det klær, det bades, unger leker i vannkanten og kvinner vasker håret. Samtidig er elva et sted hvor masse søppel og avfall dumpes. Det meste går rett ut av vinduet eller døra i de mange nesten falleferdige husene som ligger i vannkanten. Når elva i tillegg er helt brun av leire og jordpartikler, frister det ikke oss til slike aktiviteter. Men sånn leves livet her. Samtidig slår det oss hvor frodig og grønt Mekong deltaet er, noe all den frukten, grønnsakene, risen og sukkerrørene som produseres er et bevis på. Og menneskene vi møter er vennlige og smilende.
Den første natten i selve deltaet bodde vi hos en familie (homestay) i landsbyen Song Tien som betyr "øvre elva". Dette ble en hyggelig og spennende opplevelse. De snakket dessverre ikke engelsk, slik at kommunikasjonen ble noe begrenset. Det hadde vært interessant å samtale med familien om livet i deltaet. Etter å ha "sjekket" inn på rommet, ble det et par timer i hengekøya med en god bok. Vi ble invitert på kjøkkenet, hvor vi fikk være med på å lage vårruller bestående av en rekke grønnsaker og svinekjøtt. Dette skal vi lage når vi kommer hjem! Hvorfor ikke utvikle noen sørlandske vårruller?
Middagen var en av de beste vi har spist i Vietnam: en dram med risbrennevin da vi satte oss til bords (god hjemmebrent), så grønnsakssuppe, vårruller (litt norsk), kongereker (saftige), kokt Elephant Ear Fish (mye bedre enn den vi hadde til lunsj), oksekjøtt (utrolig mørt og godt krydret) og ananas til dessert. Sønnen i huset viste sine kreative evner, og hadde laget dekorasjoner av agurk til tre av rettene: en fisker, en som rodde elvebåten sin og en kvinne som bar ris (se bilder). Mette ble vi.
Tre ting synes å være viktig for familien ved siden av å ta seg godt av sine gjester. For det første kjøkkenet som er et samlingspunkt, det brukes mye tid på å lage mat. Det bestod av to rom, det ene med gassbluss og det andre med vedfyrt ovn. For det andre det religiøse. Huset hadde flere altre hvor bønn og ofring stod i sentrum. Og så er TV-en viktig. Den stod på hele tiden.
Oppover langs elva ligger det flytende byer eller enkeltstående hus med fiskemærer under. Gjennom et hull i gulvet mates fisken til den er salgsklar etter ca åtte måneder. Torunn fikk æren av å mate fiskene, og dermed kokte det under beina på oss. I tilegg til fiskeoppdrett er det mange små fabrikker langs elva som produserer murstein. Sanden hentes fra bunnen av elva.
I grensebyen Chau Doc stikker vi innom den muslimske landsbyen "Cham", hvor det bor 13.000 mennesker. Dette er den eneste etniske muslimske kolonien i Vietnam, og her finner vi landets største moské.
Turen på Mekongdeltaet på den vietnamesiske siden av grensen mot Kambodsja, ble avsluttet med et besøk i tempelet ved foten av fjellet Chua Hang, før vi besteg selve fjellet i sol og 35 grader. Turen opp gikk langs en trappetrinnsbelagt sti hvor vi passerte en rekke altere og religiøse symboler. Utsikten ble vakrere og vakrere dess høyere vi kom. I det fjerne kunne vi se grensen mot Kambodsja. Skuffelsen ble stor da vi endelig nådde toppen. For å si det rett ut: dette var den styggeste og minst hyggelige fjelltoppen vi noen sinne hadde besøkt. Det var tre s-er som møtte oss. Slum, salgsboder og søppel. Turen ned gikk langs en annen vei, og nå skjønte vi at slummen hadde vokst oppover fjellet fra byen som lå ved foten av denne i utgangspunktet vakre naturperlen. Vi møtte flere skilter på vei ned som oppfordret til at det ikke måtte kastes søppel i naturen, og den ene tomme søppeldunken etter den andre. Et utrolig trist syn. Og dette er et hellig fjell!
På kvelden hadde vi avskjedsmiddag for Vietnam, samtidig som vi feiret Bjørn Magne sin 35 års dag.
Neste kapittel på vår reise er Kambodsja. Vi gleder oss!
- comments
Anna Vidunderlig å lese om. Her er Nidelva veldig blå men alt det andre mangler....Kan unnvære søpla men resten frister. Anna