Profile
Blog
Photos
Videos
Å forflytte seg fra et sted til et annet kan av og til være kjedelig. Slik ble ikke turen fra Hue til Hoi An, en distanse på ca 14 mil. Hotellet vårt i Hue tilbød oss privat bil med sjøfør, inklusive aktiviteter under veis for 55US$. Vi kunne bruke så lang tid som vi ville. Vi bestemte. Et godt tilbud.
Været var fint, så første stopp ble Lang Co Beach, en fin og forholdsvis ren sandstrand med en rekke hoteller og ressorter.Lite folk, halvkaldt vann (ca 23 grader), men deilig sol. På turen videre passerte vi Hai Van-passet i Truong Son-massivet som ligger ca 3 mil nord for byen Danang. Dette passet byr på en av Vietnams vakreste utsikter. Mot nord ser vi utover havet og den vakre halvøya hvor stranden Lang Co ligger. Mot sør ser vi utover det blå havet i Danangbukten. Et kort stykke sør øst om Danang reiser Marmorfjellet seg. Som ved de fleste fjellpass finnes det en masse selgere som blir irriterte over at vi ikke kjøper alt mulig vi ikke har bruk for. Vi blir irriterte når de prøver å lure oss for penger når vi kjøper drikke.
I Danang stoppet vi ved en restaurant som lå ved stranden, og spiste kyllingsuppe og "springrolls". Bukta i Danang er vakker, og var under oppføring en masse ressorter og hoteller. Vi tror denne byen har et stort potensial. På tur ut av byen passerte vi et gedigent og storslått Casino. Ikke noe for backpackere!
Etter lunsj i Danang dro vi direkte til Carving Factory, hvor de produserte og solgte marmorgjenstander i alle mulige størrelser. Ivar falt for en vakker 36 cm høy urne i jade/marmor (se album). Den skipes til Norge, og ankommer et par uker etter oss. Et spontant innfall, og et håndfast 25 kilo tungt minne fra vår ni måneders tur.
Mange dollar lettere, besøkte vi så det klippeformede Marmorfjellet (Marble Mountain) vi så fra Hai Van-passet. Fjellet har flere gravsteder, templer og grotter. Særlig den ene grotten var imponerende fin, og inneholdt tempel og ofringsplasser.Disse helligdommene er tilegnet Buddha og Konfucius. Hele dette historiske og fortsatt aktivt religiøse fjellet imponerte oss. Det var velholdt, uten søppel og med fargerik beplantning. Det vakreste stedet vi har besøkt i Vietnam, og vi vil anbefale alle å ta en tur hit. I tillegg bød fjellet på en flott utsikt over landskapet rundt.
Hoi An med sin lange historie og rike kulturarv er en mosaikk av ulike kulturer, og det gamle kvartalet ("gamlebyen") gir et lite glimt av en svunnet tid og en følelse av tidløshet. De historiske bygningene, de vakre tradisjonelle dype husene, og de utsmykkete kinesiske forsamlingshusene fortjener den plassen byen har fått på Unescos verdens arveliste. For å ta vare på gamlebyens karakter, er det innført forbud mot å endre fasader, og det er forbudt å kjøre bil her. Deilig å oppleve deler av en by bare for gående, og særlig i Vietnam hvor byene domineres av en hektisk trafikk.
Vi besøkte flere av de kulturhistoriske plassene i gamlebyen. Sa Huynh-kulturens museum ligger i ett fransk kolonihus. Her finnes smykker og keramikk fra en kultur som blomstret i Hoi An for 2000 år siden. I det Kantoneiske forsamlingshuset fra 1885 viser de blant annet tradisjonelle kinesiske malerier av guddommelige storker. Tran Phu 77 er ett av byens typiske dype hus. Huset har tilhørt samme familie fra Kina i 6 generasjoner. Her fikk Ivar vite at han er født i hestens år, noe som betyr styrke, mens Torunn er født i apens år, noe som betyr klokskap. Liten tvil om at dette stemmer.
I Keramikkhuset hadde de en samling leirgods fra 1500 til 1700-tallet, blant annet med bruksgjenstander fra Kina, Japan og Sydøst-asia. I utkanten av gamlebyen fant vi et Kinesisk forsamlingshus (og tempel) som ble bygd i 1740 av områdets kinesiske befolkning. I det spesielle bolig- og forretningshuset Tan Ky fra 1700-tallet finner vi en blanding av stilarter fra vietnamesisk, kinesisk og japansk arkitektur.
Kanskje det mest spesielle er inngangsporten til gamlebyen; den overbygde japanske broen. Den er et symbol på Hoi An sin lange handelstradisjon. Den godt bevarte broen ble bygd i 1593 for å forbinde det japanske med det kinesiske kvartalet i øst.
Denne beskrivelsen gir et kort glimt inn i gamlebyens lange og interessante historie. En spennende del av byen, men det er også bare herlig å vandre rundt i dette området og suge til seg inntrykk.
Siste dagen i Hoi An hadde vi meldt oss på pakketur til My Son, som var et religiøst sentrum fra 300-tallet til 1200-tallet for chamkulturen. Chamkulturen eksisterte i Vietnam fra grunnleggelsen på 100-tallet og til undergangen i 1832. My Son betyr "vakkert fjell". Stedet ble kjent for verden da det ble funnet av franske arkeologer på slutten av 1890-tallet. Mange av gjenstandene som ble funnet av arkeologene finnes i dag i Louvre Museum i Paris. Vietnam har bedt om å få gjenstandene tilbake, men har fått nei av franske myndigheter. Dette bekrefter det mange har skjønt: på museer rundt om i verden finnes masse tjuvegods, og kanskje særlig i Europa!
I My Son finnes enda spor etter omtrent sytti tempel, men bare rundt 20 av disse er synlige for oss vanlige dødelige. Dessverreble store deler av området ødelagt under Vietnamkrigen, da amerikanerne i 1969 teppebombet området for å knekke de kommunistiske styrkene som gjemte seg i jungelen. Enda kan vi se enkelte kratre etter de amerikanske bombene. En ledende ekspert på chamkulturen (Philippe Stern) framførte klager overfor de amerikanske myndighetene og Richard Nixon for de enorme ødeleggelsene de hadde forårsaket, og i 1971 aksepterte de å bidra betydelig til å iverksette tiltak for å restaurere og bevare det historiske stedet. Så vidt vi kunne se, er det langt igjen. Kun noe av området er restaurert i dag, 40 år etter at USA tok såkalt ansvar. Og det meste lar seg ikke restaurere.
Deler av turen tilbake til Hoi An var med båt på elva Thu Bon. Dette ble en fin tur, med et innlagt besøk på et sted hvor de produserte forskjellige trevarer. Imponerende produkt til utrolig lave priser, noe som forsterker inntrykket av at arbeidskraften i Vietnam er billig.
Et par små refleksjoner til slutt (kanskje mest for egen del):
Hoi An er et sted som absolutt fortjener å bli besøkt. Både den historiske og kulturelle rikdommen er interessant, samtidig som stedet har en rolig og avslappende atmosfære. Den beste byen vi har besøkt i Vietnam.
Vi passer ikke som pakketurister sammen med en større gruppe. Dette blir for strukturert, og fratar oss den impulsive friheten. Å følge en høyt hevet paraply i strålende solskinn er ikke noe for oss.
I morgen drar vi til Mekong deltaet. Fire dager, tre netter. Bare oss to og en guide.
- comments