Etter en humpete flytur i et lite propellfly fra Auckland og Nelson var den lange reisen endelig over. I det vi gikk av flyet var det en skjønn liten gutt som stakk hodet inn i cockpiten og sa: "Thank you, driver!" Etter over 6 måneder med å se Dave over skype var det veldig rart å se han i virkligheten igjen. Han var brunere og mer hårete enn sist (og med hårete mener jeg skjeggete og langhåret), men ellers var han den samme gamle Dave. Nelson flyplass v...

Etter en lang flytur med kun et lite opphold i venterommet ved gaten på LAX var det en ganske trøtt Iselin som landet i Auckland på mandag morgen. Takket være en noe breial mann i nabosetet og den danske krimserien Forbandelsen (som viste seg å ikke ha konkluderende episoder og som dermed tok opp 9 av de 11 timene vi var i lufta mellom LA og Auckland) ble det ikke så mye søvn på flyturen som jeg hadde håpet. Men da jeg kom ut i ankomsthallen var det ...