Profile
Blog
Photos
Videos
Etter en humpete flytur i et lite propellfly fra Auckland og Nelson var den lange reisen endelig over. I det vi gikk av flyet var det en skjønn liten gutt som stakk hodet inn i cockpiten og sa: "Thank you, driver!"
Etter over 6 måneder med å se Dave over skype var det veldig rart å se han i virkligheten igjen. Han var brunere og mer hårete enn sist (og med hårete mener jeg skjeggete og langhåret), men ellers var han den samme gamle Dave. Nelson flyplass var liten, Det var ingen gater så flyet stoppet rett foran inngangen til ankomstrommet (kvalifiseres ikke helt til å bli kalt en ankomstHALL) og alle som ventet på flyet stod rett på andre siden av gjerdet bare noen meter fra rullebanen og baggasjen hentet man ute på parkeringsplassen i en tralle.
Dave og jeg tok en shuttle til Harris Hill Cottages, der vi skal bo de neste nettene. Hytta ligger på en topp et stykke utenfor Nelson med en fantastisk utsikt. Altfor dyrt og fancy for oss, men moren til Dave er her på ferie fra Sydney og det er hun som har funnet dette stedet.
Vi ble værende på Harris Hill de første dagene, og det var deilig med en rolig start på ferien. Dave innførte strenge rutiner rundt min soling med nøye innsmøring og tilmålte tider i sola for å unngå at min vinterhvite hud skulle bli like rød som juleduken til mamma. Den dårlige formen fra reisen hang fortsatt igjen og jeg tilbragte mye tid i sengen de første dagene, hvilket jeg selv synes var veldig kjedelig, men som dessverre var nødvendig.
Jeg fikk fort kjenne konsekvensene av min søvnløse ferd over Stillehavet, og jeg sluknet før klokken ble 8 de to første kveldene. Jetlagen skapte også litt underholdning for Dave; i halvsøvne hadde jeg både skravlet avgårde på norsk før jeg hadde sagt "you're not norwegian, are you" og sovnet igjen, jeg begynte å dirigere til Hotel California i søvne og jeg hengte meg opp i om han hadde spist "all the green things" uten at Dave helt skjønte hvilke green things jeg refererte til.
Først på den tredje dagen våget vi oss bort fra huset og inn i Nelson. Vi valgte å gå, hvilket tok sin tid siden vi bodde ca 6-7 km utenfor Nelson, men det var fantastisk vær og det var deilig å bevege seg litt etter 2 dager preget av sykdom og søvn. Vi stoppet innom Founders Heritage Park på veien, en liten landsby i gammel stil der de blant annet hadde sitt eget lite bryggeri. Dave smakte på den lokale ølen mens jeg holdt meg til en apple-boysenberry juice (nam nam...).
Inne i Nelson møtte vi Andrine og Jody som er på en liten roadtrip før de starter på summer school på mandag. Vi fant oss en restaurant og koste oss med litt mat og en god riesling fra Marlborough. Utpå kvelden begynte Dave å føle seg ganske dårlig, tror nok jeg har vært så kjip at jeg har smittet han... =( Dessverre fikk han det ganske mye verre og lenger enn jeg hadde det, og det tok flere dager før han var i god form igjen.
- comments