Vi kjørte mot Mt. Cook i strålende sol. To ganger passerte vi "home of your icebreaker"-skilt, og som den store icebreaker entusiasten jeg er ble jeg veldig gira da jeg så de. Vi hadde et lite stopp i Omarama for å fylle på med litt energi og frisk luft. Som eneste person i bilen med førerkort kan det bli litt lange økter innimellom, så da er det bedre å ta en liten hvil enn å sovne bak rattet.

Vi stoppet også på en salmon farm i Twizel der vi fikk mate fiskene og kjøpt oss en herlig og fersk sashimifillet og litt wasabi og soyasaus. Da vi kom frem til Lake Pukaki fant Dave fram filletkniven sin og kuttet opp filleten, deretter satte vi oss ned i gresset med utsikt mot Mt. Cook og koste oss med deilig fersk lakse sashimi.

Vi campet på en campingplass ved foten av fjellene, vi lagde oss en enkel middag og ble liggende og se på sola forsvinne og stjernene dukke opp gjennom teltåpningen. Takket være en klokke som på merkelig vis hadde hoppet 2 timer frem i løpet av natten fikk vi en tidlig start neste morgen. Dessverre var ikke været like bra som dagen før, og planen vår om å gå Sealy Tarns track, en bratt rute som ville gitt oss fantastisk utsikt over nasjonal parken, ble ødelagt av skyer som kom snikende fra alle retninger. Likevel fikk vi tatt turen inn i Tasman Valley og gjort noen korte turer der til innsjøen og isbreen før vi begynte på turen tilbake til Springston.

Planen var egentlig å stoppe på enda en salmon farm på veien hjem, men den var stengt så da måtte vi klare oss uten laks i dag. Allerede i Lake Tekapo måtte vi ta en stopp fordi jeg var trøtt (igjen!) og etterhvert ble også Dave så trøtt at vi måtte stoppe i vårt nye favorittsted, Cave, og ta en liten blund på plenen der før vi kjørte videre. Vi skulle egentlig stoppe innom Kelly og Saol på veien, men da vi kom dit var det ingen hjemme, og trøtte og slitne som vi var syntes vi nesten det var like greit.

Siste stoppet på turen var Rangitata River så Dave kunne få prøve fiskelykken. Vi hadde prøvd å fiske i Lake Pukaki tidligere på dagen uten hell og Dave var veldig gira på å få en fisk. Vi ble der i 1,5 timer. Dave fisket mens jeg lekte meg med kameraet mitt. Flere av de andre rundt Dave fikk fisk, flere av de kastet de ut igjen (en mann fikk en barracuda som skinte i alle regnbuens farger), men Dave hadde ikke fiskelykken med seg så han måtte reise hjem uten fisk.

Siste stykket hjem var det nesten mørkt og frontruta ble bombardert av møll, men vi kom oss trygt tilbake til Springston, klare for noen avslappende dager i Springston før vi reiser nordover.