I dag er det bursdagen til Bob Marley. I fjor fikk jeg også feire den i Kampala, noe jeg nå vurderer å gjøre til en tradisjon. Ikke fordi det er noe spesielt ved det, men dersom det skulle bli en tradisjon har jeg en grunn til å reise hit minst en gang i året. Det er drømmen.

Dagen i dag har gått med til skolelesing. De andre jeg reiser med sover foreferdelig lenge om morgenen noe jeg verken klarer (fordi det er for varmt) eller gidder (fordi det er bortkastet). Derfor gikk resten av formiddagen med til å lese meg opp på rastafarikulturen og Bob Marley i anledning hans bursdag.

Jeg har alltid visst at rastafarikulturen på Jamaica var inspirert av Hersker Haile Selassie (1892-1975) av Etiopia. Han er for øvrig en av mine favoritter blant afrikanske ledere etter kolonitiden, men jeg har aldri forstått fascinasjonen jamaicanere har for han. Egentlig er det ikke så vanskelig - de tror han er Messias, altså Jesus som har kommet tilbake i en ny form. I tillegg til dette har han en flekk (noe alá et fødselsmerke) inni den ene hånden som selvfølgelig understreker det faktum at han i et tidligere liv har blitt spikret til et kors (…). Uansett, hans virkelige navn er Ras Tafari Et-eller-annet, derav Rastafari.

Men hvorfor forbinder vi da rastafaris med røyking av ulovlige narkotikum, når det egentlig har med Jesus å gjøre? Min teori er at i april 1966 når Haile Selassi første gang besøkte Jamaica møtte 100.000 rastafaris opp for å ønske han velkommen. De stormet mot flyet hans og gjorde det umulig for han å komme ut. Han ba om å få snakke med lederen og ba han videreformidle at han ønsket de skulle ta det med ro og ikke skape oppstandelse. Når han sa dette tok de det. Kanskje litt vel bokstavlig.

Så hva gjør vi på Bob Marleys bursdag? Vi sitter på verandaen og ser på været (som var regn tidligere, men nå er det sol). Senere i kveld skal vi ut og spise for så og dra til mitt favorittsted i Kampala; MishMash. Dette er en cafe/resturant/utested/kuntsgalleri/jazzscene der man finner litt mer interessante mennesker enn man finner på de typiske utestedene. Det synes jeg hvertfall jeg, til stor fortvilelse hos de andre jeg reiser med som helst vil danse til dunk-dunk-musikk. (Til Mamma: Jeg angrer på at jeg ikke tok deg og Thea med dit når dere var her. Du hadde likt det. Det er som Herregårdskafeen med musikk, palmer, afrikanere og øl).
I kveld viser de en film på storskjermen om Bob Marleys liv før de spiller reaggemusikk hele kvelden.

JEG GLEDER MEG!

Så, kos dere i kveld så skal jeg fortsette denne badagelige onsdagen her.

Som han sier; "Don't worry, about a thing. Every little thing is gonna be alright!" - Bob Marley (Ikke bekymre deg for noen ting. Hver eneste lille ting vil gå bra)