Profile
Blog
Photos
Videos
MALAWI
Endelig har vi kommet til Malawi. Jeg har hatt en død data den siste uka så jeg har ikke fått kommet med noen innlegg om siste sel av turen før nå.
I forrige innlegg stoppet vi på grensa til Malawi. Klokka var rundt 17 og vi har fortsatt ikke spist. Vi kommer oss over grensa og kjører en times tid til Blantyre, en by i Malawi. Her får vi tatt ut penger og endelig; FROKOST. Pizza til frokost etter en dag i bil var helt allright. Etter å ha hevet i oss en pizza måtte vi kjøre videre for å ikke komme så altfor sent til Livonde hvor vi skulle tilbringe natten. Klokka 23 kommer vi til logden vi skal bo på og det er også her vi forlater våre sør-afrikanske reisekamerater. De skal videre til Lilongwe morgenen etter. Når vi kommer inn på rommet blir vi overlykkelige. Dette er det billigste stedet vi har bodd hittil på turen, men også det beste. Vi hadde eget bad! Med dusj, MED varmt vann. Ikke vann i doen, men hva gjør vel det når man har boss i bushen i tre døgn. Denne dagen hadde vi 17 timers kjøretur så etter en etterlengtet dusj bar det rett i senga.
Dagen etter var jeg av en eller annen grunn lys våken og oppe klokka 8 på morran. Denne turen ødela oss forresten, vi gikk til sengs klokka 20 og 21 og var oppe mellom 6 og 9 hver morgen…. Vi spiste litt frokost før vi hev oss på en buss til Monkey Bay. Denne turen skulle ta to timer, men den tok selvfølgelig fire. På bussen syntes også damen bak meg det var morsomt å kjøpe en klase med gresshopper å holde den opp i håret mitt. Etter at jeg hadde sendt ho noen stygge blikk hadde ho hvertfall vett nok til å putte den i en pose. Herre, for et styr.
Fremme i Monkey Bay fant vi frem til campen vi skulle bo på; Mufasa. Her var det ikke strøm eller drikkevann. Akkurat det vi trengte etter å ha hatt ekstrem vannmangel i bushen. Men campen var fin den hadde egen strand så vi la oss i Lake Malawi og prøve å absorbere vann i stedet for å drikke det.
På kvelden møtte vi en gjeng sør-afrikanere (de er overalt) som inviterte opp på øl og bøffelkjøtt på stranda. God stemning! Neste dag i Monkey Bay gjorde vi ikke noe annet enn å sove, bade, snorkle og drikke brus. Siden det var det de hadde. Brus til frokost og lunsj og øl til middag.
Neste morgen hoppet vi på et lasteplan til Cape MacClear. Turen tok et par timer og jeg ble veldig brun. Kjempefornøyd! Cape MacClear er en fin liten by. Her bodde vi også på Mufasas og jeg sov fire netter på tidenes verste madrass. Rart jeg fikk sove i det hele tatt. Hit kom vi på mandag og jeg regna ut at jeg hadde drukket 1,5 liter vann siden torsdag. Det resulterte i oppkast i dusjen og mye vann og mat i restauranten.
Dagene i CapeMacClear besto i all hovedsak av det samme; soling, badring, spising, handling av folka på stranda og drikking av øl med høvdingene som hadde møte i området. Kongen av Tokomba var også der. Han hadde bodyguards og fikk gaver av lokalbefolkningen og vi hang med han. Haha.
Fredag kveld reiste vi tilbake til Monkey Bay. Dette var også dagen da vi møtte Shakespear, verdens søteste mann.
Når vi kom tilbake til Mufasas i Monkey Bay fikk vi se en film på mobilen til eieren fra dagen før. De hadde hatt besøk av to flodhester på stranda. Der vi lå og sola oss fire dager før. Da innså vi at de faktisk ikke tulla når de sa det var flodhester og krokodiller i området.
Fredag gikk vi tidlig i seng siden vi skulle ut på lang busstur lørdag morgen.
Lørdag skulle vi egentlig ta bussen til Lilongwe, men den gikk fortere enn vi hadde regnet med (!) så vi kom oss faktisk helt over grensa til Chipata, en by i Zambia.
Den første bussturen var veldig begivenhetsrik. Etter å ha kjørt en fire timers tid ble vi stoppet av politiet fordi det ene dekket var for dårlig. Sjåføren prøvde å ringe etter et nytt dekk, men det var umulig å få tak i så han betalte politimannen litt for å forsvinne og kjørte videre. Etter to timer hører vi et høyt smell etterfulgt av mange flere pang, pang, pang. Vi har tydeligvis blitt vane med buss i Afrika for reaksjonen til Anne-Marit og meg var å ta et forsiktig tak i stolene foran oss og forberede oss på full krasj. Men det gikk fint! Sjåføren klarte å stoppe overraskende fort, så da sto vi der igjen, midt i ingenmannsland. Mannen som satt ved siden av Anne-Marit tok litt tyngre på det. Han satt rett over hjulet, som tydeligvis hadde eksplodert, og sov så når smellet kom hoppet han opp på fanget til Anne-Marit og ble sittende der til bussen stoppet. Ho strøk han på ryggen og sa det kom til å gå bra. Vi regna med han hadde vært i en krig eller noe en gang for han var oppriktig redd og fortalt oss at han trodde vi ble skutt på. Etter noen minutter med diskusjon blant de mannlige passasjerene på bussen kjørte vi videre. På tre hjul. Eller, to og et halv. Det siste hjulet var jo der, men det hang så vidt på. Utrolig nok kom vi oss til Lilongwe og alle kulle høre at vi kom 2 km unna for det smalt konstant i hjulet.
I Lilongwe hoppet vi på en ny minibuss. Den var ikke full før sjåføren bestemte seg for å ta med fyren som skulle ha med 10 kg tørrfisk. Alt lukta fisk og det tok meg dager før jeg fikk lukta ut av minnet mitt.
Resten av turen gikk i all hovedsak ut på å slå ihjæl tid. Vi kom oss over grensa på lørdag, søndag dro vi til Lusaka og tusla litt rundt der og mandag dro vi hjem til Uganda.
Når vi kom på flyplassen skulle vi bli henta av vennene våre klokka 19. De er ugandere så de kom selvfølgelig ikke før klokka 20. Men sånn er det!
Siden vi kom hjem til Uganda har det bare regna. Jeg begynner å miste brunfargen fra Malawi, noe som bekymrer meg. De siste to ukene har jeg skrevet semesteroppgaver, Jeanette og Martin har reist hjem så jeg bor alene med Moses og vi har spist masse mat. Jeg har hatt bursdag, men gikk hjem når de andre dro på byen. Jeg har tydeligvis blitt forferdelig kjedelig sier de andre. Lat og lei øl sier jeg.
Mye annet har ikke skjedd! Men skjer det noe kommer det oppdateringer.
Hepp hepp!
- comments