Profile
Blog
Photos
Videos
Da var jeg kommet fram til Bolivia og La Paz, verdens hoeyeste hovedstad med sine 3660 meter. Naa begynner det aa se ut som jeg er kommet litt mer utenfor allfarvei, byen ser annerledes ut. Her er det ikke butikker som jeg er vant med, men heller smaa stands, med strek under smaa. Disse viser saa gjerne fram varene ut mot gata, slik at man ser hva de har. Det er tydeligvis ikke kjeder her, her er det bare et virvar av skilter overalt. Gatene er trangere ogsaa, og ikke skikkelige fortau. Spennende! Etter aa ha tatt bussen inn til byen ruslet jeg rundt for aa finne et hostell. Har hoert at standarden er lavere her, men fant til slutt et rom som var litt stoerre, hadde vindu, og virket greit. Var imidlertid noe som lignet paa skapdoer istedenfor inngangsdoer, og laasemuligheten var en hengelaas. Do og dusj var i fellesomraade. Men siden jeg var litt susete av hoeyden, lette jeg ikke altfor lenge. Kom meg saa ut for aa finne hovedpostkontoret, for aa se om bankkortet mitt var kommet hit. Det var det ikke. Jaja, er vel 3 uker siden det ble sendt, kanskje det tar litt lenger tid, faar proeve igjen. I lonely planet guideboken sto det om diverse spisesteder, og da jeg vandret forbi et indisk spisested som hadde faatt gode kritikker der, tenkte jeg aa faa spist litt. Det er siste gangen jeg gaar paa et sted anbefalt i guideboken. Det var dyrt og maten var ikke spesielt god, selv om den var spiselig. Jeg er kanskje bortskjemt med indiske restauranter i oslo og til dels i trondheim. Men det satt en annen fyr paa restauranten ogsaa, som jeg slo meg ned med. Hyggelig fyr, og amerikaner, ikke ofte jeg stoeter paa en slik kombinasjon. Skulle ogsaa noenlunde paa de samme tingene i bolivia, og var ogsaa naturinteressert. Og etter aa ha pratet en stund fikk jeg vite at han akkurat er ferdig med medisinstudiet i USA, og skal begynne i turnus (internship). Saa da hadde vi enda mer aa prate om ogsaa. Tida floey, og siden han hadde tenkt seg til uyuni et par dager etter, lurte jeg paa aa kanskje slaa foelge, hadde opprinnelig tenkt Sucre og saa Uyuni, men det spiller i grunn ingen rolle. Saa avtalte aa treffe han neste kveld, og dro saa til en internettkafe, hvor jeg fikk skrevet litt om Lima foer jeg ble kastet ut.
I dag har jeg ikke gjort stort enda, men litt senere skal jeg treffe Lena (medstudent fra Trondheim) som ogsaa er her naa, og saa treffer jeg amerikaneren etter det, saa har litt planer. Er fortsatt litt forkjoela og susen i hodet, saa oppdateringer paa internett passer perfekt. Har forresten skaffet meg nytt simkort, naa skal det visstnok vaere mulig aa naa meg paa +591 787 79045. Operatoeren heter tigo, jeg kjoeper naa bare et eller annet og haaper at det funker. Registrerer at naar jeg henter datoen og klokkeslett fra nettverket er det 5. januar 1980, og klokka er 10 timer senere enn det den egentlig er. Jaja.. Planen er aa dra til Sucre eller Uyuni i morgen, og neste uke ta et spraakkurs i Sucre. I Potosi er det ogsaa noen gamle soelvgruver jeg vil ta en titt paa. Mange muligheter! Og naa er halve ferien borte, forferdelig! Har opplevd mye da, saa er veldig fornoeyd saa langt. Faar haape siste halvdel blir like bra. Stay tuned!
- comments