Profile
Blog
Photos
Videos
Paa tide med en oppdatering! Sitter akkurat naa paa et hostel i Sucre. Men har opplevd litt foer dette ogsaa. Jeg dro fra La Paz som planlagt paa torsdag. Som et lite avskjedsminne ble kameraet mitt stjaalet av en lommetyv. Kjedelig.. Saa det ble mye trasking gjennom byen for aa finne riktig politistasjon og anmelde tyveriet, saa faar jeg hvertfall penger igjen paa forsikringa. Kameraet hadde en levetid paa under en uke, det maa vaere rekord. Rakk akkurat aa kjoepe et nytt kamera, noe vanntett alternativ fantes ikke, saa naa ble det et canon kamera, har god erfaring med de fra tidligere. Heldigvis hadde jeg tatt backup, saa mistet bare et par bilder. Naaja, slikt skjer. Kom meg til bussen litt smaasent men rakk det, og dro til Uyuni sammen med Drew (amerikaneren jeg moette litt foer).
I uyuni ble vi moett av turoperatoeren som sa vi var 7 stk pluss sjaafoer som skulle i bilen. Det er et velkjent triks for aa spare penger, og han vi bestilte hos i La Paz sa det var bare 6 stk, og jeg er ikke akkurat liten, saa det nektet vi. Etter litt frem og tilbake fikk de saa tryllet fram en jeep med 6 personer pluss sjaafoer. Dro sammen med Drew, Francisco fra Italia, og Astrid, Ofa og Mathias fra Danmark. Sjaafoeren het Abel, snakket ikke engelsk og var ikke saerlig glad i aa vaere lenge paa de forskjellige severdighetene, og kjoerte saktere enn en blind bestemor. Det finnes mange villmannskjoerere her, og det kan vaere farlig, var noen israelere som doede bare et par uker tidligere, men dette var kanskje litt vel droeyt. Da var det ikke fullt saa bra med turen nevnt, slik at jeg kan fokusere paa det fine. For naturen her var virkelig flott! Salar de Uyuni er verdens stoerste saltoerken, og den er diger! Den er delvis dekt av vann av og paa, som sjelden er dypere enn 30 cm. Med den firehjulsdrevne jeepen var det ikke noe problem aa kjoere litt rundt. Fikk tatt noen av de klassiske perspektivbildene, siden alt er hvitt har hodet problemer med aa skjoenne hva som er langt unna og hva som er naerme. Spiste ogsaa lunsj her, maten gjennom hele turen var god, og de foerste to dagene var det nok, den siste dagen var jeg veldig glad jeg hadde med ekstramat. Fikk ogsaa sett hvordan de samler inn saltet her, de spar det foerst i ca 50 cm hoeye pyramider, slik at vannet renner av, og slik staar de i 3-4 dager. Saa kjoerer de en stor lastebil inn, og fyller den med det halvtoerre saltet. Saa putter de det oppaa en stor buskevedfyrt ovn, for aa toerke det mer. Saa kjoerer de det gjennom en maskin som bruker gass til aa toerke det fullstendig, og det gjoer ogsaa at saltet blir helt finkornet. Saa er det bare aa helle det oppi en pose. Saltet er ikke akkurat vanskelig tilgjengelig her.. Visstnok eksporterer de ikke noe da, og dessuten er det masser av lithium som de ikke har begynt aa skille ut enda. Naar man foerst er fattig er det vanskelig aa komme ut av det, men kanskje er det noe som skjer her i framtiden.
Etter uyuni bar det videre i jeepen, vi var innom en togkirkegaard, stanset innom et omraade med mye lavastein, dette var baade pent og morsomt aa klatre i, og saa dro vi til stedet vi skulle sove. Vi sov i fellesrom, men det var dusj tilgjengelig og do man kan sitte paa, saa vi var fornoeyd. Merket at jeg ble daarlig i magen igjen her, naa begynner jeg aa bli lei av det, saa da blir det knasking av loperamid framover. Etter det ble det mye bedre. Danskene ville foroevrig laere bort et nytt kortspill de hadde laert her, og jeg ble paa ny kjent med Yanif, som jeg laerte paa inka trail. Litt annerledes regler, men stort sett det samme, tydelig at dette spillet er populaert her nede.
Neste dag kjoerte vi videre og saa flere flotte fjell fra avstand, mye oerken, og mange laguner. Stanset ogsaa ved den dypeste lagunen i omraadet, hvor det dypeste omraadet var 50 cm. Jeg er ikke vant til laguner og syntes det var veldig rart, definisjonen av en lagune er visst imidlertid at lyset kommer helt ned til bunn, saa de er per definisjon grunne. Synes det er rart at ikke vannet fordamper om dagen da, eller vokser over, men det er vel hverken varmt nok eller gode nok vekstforhold til at det skjer. Er uansett veldig pent! Siste stopp den dagen var laguna colorado, en lagune som er roedfarget pga algene som er der. Her var det ogsaa mange flamingoer. Vi vandret langsmed vannet en stund foer ettermiddagste og middag litt senere. Vi var advart mot at det ble kaldt paa natten, dette var paa over 4000 meters hoeyde, men med to tepper merket jeg ikke noe til det. Sover forresten i silkelakenposen jeg kjoepte, saerdeles praktisk, gjoer det mer hygienisk og dessuten litt varmere.
Neste dag maatte vi staa opp tidlig slik at vi fikk se geysirene vi skulle se i morgengryet. Geysirer er som jeg har hoert foer mest aktive akkurat i soloppgangen. Vi kunne velge mellom aa dra klokka 5, geysirene ville vaere rolige siden det fortsatt var moerkt, og vi kunne saa dra til en lagune 45 min lenger vekk. Eller vi kunne dra klokka 6, og se geysirene naar de var flottest. Vi valgte sistnevnte. Imidlertid kom vi fram til geysirene en god stund etter soloppgang, var paa neste stopp nesten samtidig med andre turgrupper som skulle til lagunen, men sjaafoeren vaar nektet aa kjoere dit. Jaja. Neste stopp etter geysirene var imidlertid en varmekilde, hvor vi ble liggende og duppe over en time i straalende sol, nydelig utsikt og vann paa ca 40 grader. Helt herlig! I La Paz undersoekte jeg litt om finere hoteller og spa og slikt, siden jeg var litt sliten, men naa forsvant det behovet. Naturlig varme kilder slaar spa-opphold! Uansett, paa vei tilbake kjoerte vi forbi laguna colorado paa ny, med enda litt roedere vann den dagen, og kjoerte ogsaa forbi en lagune som var helt groenn. Kom tilbake til uyuni klokka 6, spiste pizza, og saa maatte vi dra videre. Drew forsvant til La Paz, mens danskene skulle til potosi slik som jeg og hadde billett til samme buss. Saa da dro jeg sammen med dem.
- comments