Profile
Blog
Photos
Videos
Ser at det nytter
Den bolivianske ungdomsskoleeleven kommer inn på helsestasjonen på El Alto med sterke smerter i ryggen. En av de første han møter er Kristin Tvegård fra Porsgrunn.
Av Arild Vik
Klokken er passert ni om morgenen. Med hjelp fra en av de ansatte på skolen klarer eleven å ta seg inn på helsestasjonen Lotes y Servicios på El Alto, som ligger like ved skolen der gutten studerer. Han gråter, og klarer så vidt å stå oppreist.
Sykepleieren Kristin Tvegård (28) fra Porsgrunn har siden august vært volontør for Misjonsalliansen i Bolivia. Hun bor på Casa Alianza, et gjestehus for norske frivillige. Her bor det for tiden nesten 30 norske ungdommer.
Fattigbyen
De første ukene jobbet Tvegård på et barnehjem mens hun studerte språk. Nå er hun på en helsestasjon på El Alto, byen som ligger vegg i vegg med La Paz, og som ofte blir kalt fattigbyen. Byen passerte nylig en million innbyggere.
Fire dager i uken møter hun opp klokken 08.30 på helsestasjonen. Arbeidet er variert, noe hun stortrives med.
En eldre kvinne har fått en sprøyte og er på vei ut da den unge gutten kommer inn. Han får hjelp av Tvegård til å kommer seg opp på benken. Sammen med lege og en annen sykiepleier undersøker Tvegård gutten, og kommer fram til at han bør til sykehus for å ta røntgen.
- Det er veldig spennende å være her, for jeg får være med på alt som skjer. På denne avdelingen fungerer vi som et akuttmottak. Heldigvis har jeg jobbet litt som sykepleier i Norge, og kjenner rutiner og prosedyrer. Det er nødvendig når spansken ikke er helt flytende, sier hun.
Skeptiske
President Evo Morales og hans regjering har satset mye på å bedre helsetilbudet i landet. De har innført et trygdesystem som gir mødre som tar med barn til helsestasjonen en økonomisk gevinst. Men det er en lang vei å gå før bolivianerne oppsøker leger og sykepleiere.
- Jevnt over er bolivianerne skeptiske til helsestasjoner og sykehus. De tror ofte mer på tradisjonell naturmedisin, sier Tvegård.
Derfor kommer de ofte for sent til behandling, og mange opplever derfor å miste sine nærmeste på sykehus. Da får de bare bekreftet frykten sin.
Respekt
- I tillegg er det mange bolivianere som opplever seg dårlig behandlet av helsepersonell. For meg er det derfor blitt svært viktig å ta godt imot pasienter, vise dem respekt og gi dem en positiv opplevelse av å besøke et helsesenter, sier hun.
Fram til mars skal hun jobbe på helsestasjonen. Reisen og oppholdet i Bolivia finansierer hun selv. Sommeren brukte hun til å arbeide som sykepleier. Hun var ferdig utdannet våren 2009.
Drøm
Siden Tvegård var en liten jente har hun drømt om å reise utenlands. Først var drømmen å jobbe på barnehjem i Afrika.
- I vår fant jeg ut at nå var tiden inne for å gjennomføre drømmen. Utdannelsen er ferdig, og jeg har ikke fått meg fast jobb eller slått meg til ro ennå, sier hun.
Hennes bror var i Bolivia i fjor, og ble da kjent med Casa Alianza og Misjonsalliansen. Han anbefalte henne å reise til dette landet. Og hun har ikke angret.
- Jeg stortrives. Spansken blir bedre for hver dag, det er mange spennende steder å besøke og jeg liker jobben på helsestasjonen, sier hun.
Hun er også veldig fornøyd med oppholdet på Casa Alianza.
- Vi får veldig god oppfølging, og det er kjekt å representere Misjonsalliansen her. For mange som jeg treffer har kjennskap til deres arbeid, og de har bare gode ord å si om organisasjonen, sier hun.
Fattigdom
På tross av en fin opplevelse av å bo og jobbe i Bolivia, kommer også fattigdommen svært nært. Forholdene på helsestasjonen er ikke som i Norge. Her må pasientene selv sørge for all medisin, og mange har heller ikke råd til å gå til doktor.
- Oppholdet i Bolivia gjør meg enda mer takknemlig for det jeg har i Norge, sier hun.
Tvegård skrev en hovedoppgave på sykepleiestudiet om temaet flerkulturelt samfunn i helsesektoren, et tema som blir stadig mer aktuelt i dagens verden.
- Oppholdet her vil gi meg erfaring og kunnskap som det er vanskelig å lese seg til. Møte med en annen kultur, tro og tradisjon er kanskje den viktigste jeg tar med meg hjem.
Drømmen hun hadde som jente er hun nå i ferd med å gjennomføre. Men det stopper trolig ikke der.
- Det er store sjanser for at jeg vil reise ut for å drive tilsvarende arbeid ved en annen anledning. For jeg har sett at arbeidet Misjonsalliansen gjør betyr en forskjell, og mitt ønske om å få bety noe for fattige er blitt forsterket, sier Tvegård.
Artikkelen stod på trykk i Porsgrunn Dagblad, 7. november 2009
- comments