Profile
Blog
Photos
Videos
Huayna Potosi
På fredag reiste jeg på fjelltur med fire andre personer, tre volontører og en bolivianer. Målet for turen var å bestige Huayna Potosi, som er et fjell på 6085 m. Jeg har vært veldig i tvil om jeg kunne bli med på turen, da jeg har vært hjemme hele uken på grunn av mage trøbbel. Så formen har vært slapp. Torsdag kveld og fredag morgen følte jeg meg ok, så jeg reiste med resten av gjengen på tur.
Vi reiste tidlig fredag morgen. Vi fikk servert lunsj på hytten da vi kom frem. Etterpå gikk vi ca. en time, forså å øve på fjellklatring. Vi fikk dårlig vær på øvelsen, hagel. Så vi var gode og våte da vi kom tilbake på hytta. Vell tilbake fra øvelsen ble vi servert middag, før jeg satte meg foran peisen for å tørke de våte klærne. Formen var dessverre ikke så bra som jeg trodde. Det eneste jeg spiste på fredagen var fem skjeer suppe og Imodium, diareen var tilbake… kraftigere enn før…
Lørdag morgen ble vi servert frokost og lunsj før turen skulle starte. Vi ble forsinket en time på grunn av været. Lørdagen gikk vi i ca. fem timer, fra 14 - 19.00.Vi kom da til en liten hytte som ligger på 5300 m. Turen gikk bra. Vi hadde da også oppholdsvær. Vi ble servert suppe, før vi måtte legge oss kl 20.00. Mat lysten min var like null. Mulig den forsvant med høyden??? Lørdagen var jeg kun nede i tre skjeer suppe. Det er ikke mye å få krefter og energi av. Imodiumen har ennå god effekt. Vi ble vekket kl 01.00. for å fortsette siste del av turen. Formen var fin da jeg våknet, men jeg kjente da jeg begynte å gå kl. 01.30. at dette kom til å bli tungt. Motivasjonen var heller ikke til stede. Vært skritt var slitsomt. Den første timen gikk jeg med Alexander og guiden. Etterpå gikk jeg alene med guiden. Da jeg kom på 5850 m. måtte jeg gi meg. Da var jeg tom for energi og hadde kastet opp tre ganger. Jeg begynte å kjenne et trykk i brystet, så da turde jeg ikke gå lenger. Guiden hadde til da presset litt på meg, til å fortsette å gå etter at jeg kastet opp første gangen. Jeg syntes det var litt dårlig av ham å presse på, da høydesyken er svært alvorlig. Han ville gjerne at jeg skulle fortsette til toppen. Jeg sluttet å kaste opp da jeg begynte å gå ned igjen. Jeg var ikke nede til den første hytten før ca. kl. 08.00. Da slappet jeg av en halv time, så pakket jeg sekken, før jeg gikk ned til den siste hytta. Jeg var ikke i mål før kl 12.00. Så tilsamen var jeg nok ute og gikk i ni timer denne natten og morgenen. De fire andre jeg reiste sammen med nådde toppen. Han ene gutten tok seg nok alt for mye ut, han kastet opp 17 ganger på turen, så det var ikke bra! Det er rart at ikke guidene griper inn, og stopper folkene i å gå lenger, når det blir så ille.
Søndag formiddag reiste vi hjem igjen. Formen var ok, men ikke helt på topp. Øynene var røde og vonde.
Jeg hadde et prøveresultat jeg måtte ringe etter. Det var ikke positivt. Jeg har igjen en bakterie i magen, som krever antibiotika behandling. Kjipt! Kroppen min må vell snart være på bånd etter så mye medisiner. Det ble en tidlig kveld.
Mandag morgen våknet jeg med følelsen av kjevesperre. Det verket i kjeven og jeg klarte nesten ikke å åpne munn. Tung i pusten var jeg også. Min nye venn Dr. Wantig, kom på et hjemme besøk mandag morgen. Han kunne fortelle at fjellturen hadde vært en for stor påkjenning for kroppen min. Nå har jeg vann i lungene (ikke mye), infeksjon i øynene, og vondt i kjeven fordi jeg har anstrengt respirasjonen for mye. Pluss bakterien i magen min, så nå er jeg lei av sykdom! Min nye venn Dr. Wantig sier jeg vil bli fort bra igjen.
Tirsdag, formen er ikke blitt forverret, men heller ikke helt på topp. Jeg har hatt telefon kontakt med Dr. Wantig, fordi jeg har hatt litt ubehag i fjeset og i leppene. Det føltes som om jeg hadde 1000 maur i fjeset som krøp opp og ned, og litt nummen i leppene. Doktoren kunne fortelle at det var en bivirkning på den ene medisinen. Jeg kunne også merke ubehag i fingrene. I kveld føler jeg meg lettere i pusten, så formen er nok på vei oppover.
For en uke siden hadde jeg midtsamtale/ evaluering. Vi snakket om hvordan vi trives i Bolivia, hvordan det går på jobb, og hvordan vi kommer overens med de andre her på casaen. Det eneste jeg ønsket forandring på var en evaluering etter avsluttet arbeidsperioden på barnehjemmet, hvor man kan komme med positive og negative erfaringer. Så det har jeg hatt i ettermiddag. Det syntes jeg var bar, da føler jeg at de fem ukene jeg jobbet på barnehjemmet kommer til nytte. Det er jo muligheter for at ting kan bli forandret på… sjefene her er veldig bra, de prøver å gjøre noe med forslagene/ ønskene vi kommer med.
Denne uken blir jeg hjemme fra jobb!
Huayna Potosi
Vi benyttet reiseselskapet Huayna Potosi Refugio. http://www.huayna-potosi.com
Vi betalte 800 bol for en tre dagers tur. Transport, overnatting, mat og utstyr er inkludert i prisen.
Skal du bestige Huayna Potosi, så er mitt viktigste råd: Lytt til kroppen, det er ingen skam å snu!!!
Maria som jeg bor sammen med har skrevet et lite dikt til meg. Jeg liker best tittelen…
Dette diktet er dedikert til Kristy og det heter SURVIVOR
Du drog på fjelltur og du var ikke sur. Du var blid som en sopp, men plutselig sa det stopp. Men du overlevde, selv om du ikke akkurat svevde. Vi er glad du fortsatt er iblant oss, huff, ja det hadde vært litt av ett loss… Selv om sykdommen sprer seg, er du ikke lei. Du har ikke maur i fjeset, men du har en fin nese. Jeg syntes du er tøff som overlever "alt", du hadde overlevd selv om du hadde falt! Du er jammen en true heroe, du er ingen zero!!!
STÅ PÅ KRISTY!!!
Copyright@Maria Oterholt Peersen
- comments