Profile
Blog
Photos
Videos
Mamma og Anne kom 3. desember. Det var koselig å få besøk. De var med rundt og fikk sett mye av prosjektet, selv om ei uke bare gir en brøkdel av alle inntrykkene jeg har fått. Anne måtte dessverre dra hjem til syk mor etter få dager, men mamma var igjen. De siste dagene i Zulufadder for denne gang gikk med til juletrefester og juleforberedelser. Vi pakket julegaver som bare det, og arrangerte julefester med godtepose, pakkeutdeling og pølse i brød. Det minte egentlig mer om 17.mai der jeg sto og spruta på ketshup på 400 pølser i 35 varmegrader og sol. Ungene var veldig fornøyde og lagde kjempestemning som det ikke går an å forklare. De sang og dansa og var helt i hundre. I Umlalazi, hvor vi har 400 unger, var den største julefesten. Der hadde vi en egen underholdningsavdeling, med koret "mitt" som sang tre sanger, zuludans, juleevangeliet som drama, barnehagen sang og underholdt og diverse taler. Det var innmari god stemning, og en dag alle vil huske. Vi fikk masse leker fra Toystory - en radiostasjon har hatt en kampanje for å samle inn masse leker, og Zulufadder fikk 776 leker eller noe. Alle barna som ikke fikk gave fra fadderen sin fikk gave herfra. Det er så gøy å se uttrykket i øynene deres når de får en kosebamse eller en bil. De er så takknemlige, og har mest sannsynlig ikke hatt en bamse i armene før.
I all gleden ble Nothando, jenta med aids som jeg har skrevet om før, lagt inn på sjukehuset med vannkopper. Hun fikk også konstatert TB, så det blir spennende å se hvordan det går. Vi håper alle det beste, men det så stygt ut ei stund. Hun var oppe i 40 i feber, pusta i oksygenmaske, og skreik hvis noen tok på henne. Det var fælt å se. Kvelden før jeg dro fra Eshowe var hun blitt bedre, så håper pila fortsetter å peke oppover! Det var også veldig trist å si hade til alle, og Popi gråt selvfølgelig. Heldigvis skal jeg tilbake en snartur i slutten av mars- Det var bedre å si "see you soon", i stedet for "goodbye". Heldigvis for meg kunne jeg si det, og jeg håper jeg kan si det neste gang også. Jeg ahr blitt så glad i Zulufadderfamilien min, for Zulufadder blir en slags familie. Det skjer så masse, og båndene du knytter blir veldig sterke.
Nå befinner jeg og mamma oss i Cape Town, og vi har rusla på Waterfront, akvariet, to museer, vært på stranda, gått opp Table Mountain og vært på Robben Island. Vi fikk se cella til Nelson Mandela, vi var inne i fengselet og var på rundtur rundt øya. Både fengselet og øya var mye større enn jeg trodde. De har gjort mye for å bevare bygningene, og det er veldig fint der. Det bor ca 200 mennesker på øya, de som jobber på museet og diverse. Det er skole og barnehage der. 16 stykker gikk på skolen dette året, så det blir spennende å se hvor mange det blir etter jul. Guiden våres satt inne fra 1983- 1990. Han jobba som kokk i fem år og med diverse arbeid i to år. Han var utrolig flink til å fortelle, så vi var heldig med vår guide.
I mårra skal vi til Cape Point og se pingviner, på mandag skal vi på tur til vinlandene, ut av byen og ut på landet for å smake på vin. det blir bra. Onsdag drar vi hjem, så torsdag kveld er jeg hjemme for to-tre uker før jeg drar ut i den store verden igjen!
God adventstid så lenge. Foreløpig er det ikke noe julestemning å finne hos meg, men den kommer nok fort med snø og pepperkakebaking!
- comments