Profile
Blog
Photos
Videos
Det er veldig travelt om dagen. Vi pakker julegaver, bygger hus, har undervisning, sorterer og handler klær, oppdaterer barn og tar inn nye barn i prosjektet. Vi prøver å drive en kyllingfarm og tar med barn til sjukehuset.
Julegavene som skal pakkes teller 850. Det er veldig masse som skal handles, kjøpes og pakkes. Alt skal deles ut og hvert enkelt barn skal tas bilde av. Det skal skje seinere i desember. I mellomtiden skal vi arrangere juletrefester i alle områdene vi driver. Det blir gøy. På juletrefesten i Umlalazi skal koret jeg har dirigert synge to sanger. I tillegg har jeg samlet et gutte- og et jentekor som skal synge. Jentene skal synge en gospelsang, mens guttene har en sammensetning av mange zulusanger med dans. Den ene handler om at de har stjålet en kar, men de ber om at folk må være så snille å ikke drepe de. En annen handler om at Zulufadder er deres hjem. Morsomt er det å høre og se de, så det blir en opplevelse for alle tror jeg.
En gutt falt av huska og fikk en brist i beinet. Jeg tok han med til Dr. Brits, privatlegen her. Der fikk han gips på, og nå løper han rundt som om ingenting hindrer han i å gå. Han lyser opp hver gang han ser meg, og jeg skal helst bære han hele tida. Han har fått streng beskjed om å ta det litt med ro, men en fireåring med masse energi klarer ikke det. Ikke skjønner jeg hvordan han klarer å klatre i trær med gips langt oppover låret, men.. Samme dag som denne lille gutten fikk gips ble vi oppringt av en av de ansatte her, og mens jeg var på sjukehuset for å prøve å få tak i krykker til den lille gutten, var Anne-Beth og hentet ei jente som også trengte gips. Alt skal alltid skje på samme dag.
Vi jobber som gale alle sammen, og det er lange arbeidsdager. Nå er vi 13 stk her (eller noe rundt der i alle fall). Nå følte jeg meg som alle zuluene som ikke veit hvor mange som bor i huset og hvor mange som er søsken eller søskenbarn, onkler og tanter. Jeg har blitt påvirket.. Men tilbake til 13 stk, vi har litt for få biler. Vi klarer heldigvis å få det til å gå, og vi får gjort masse. Verre var det på torsdag da alle tre Zulufadder-bilene brøt sammen, og sto på verksted. Den ene er det rottene som har skylden i. Det er visstnok et stort rotteproblem i Eshowe for tida. De gnager over alle ledninger som finnes. Den bilen står fortsatt på verksted, men vi har fått tilbake de to andre. Igjen - typisk at alt skal skje på samme dag.
Vi bygger et fireroms hus i Esiqwaqweni. Det er de tre arkitektene vi har her nå som har tegnet. Det er en ny type hus som vi skal begynne å bygge fra nå av. Familien på tolv som får det tror jeg må være verdens heldigste. Det blir utrolig bra asså. Nesten alle husene deres brant ned i en stor brann i september, og siden da har de bodd tolv stykker i et lite hus. Her har nesten alle familiene fra to til mange hus, men de er små. De har ett til kjøkken, et til soverom for jenter, gutter osv. Fordi de får huset av Zulufadder setter vi noen krav til familien. De må lage en grønnsakshage og dyrke grønnsaker til seg selv. Det er et ganske stort land, og jeg var med og pløyde jord med hakker en dag. Det er en veldig koselig familie, og jeg snakket mye med en av jentene. Hun er virkelig tøff. Hver dag går hun 1,2 mil til skolen, gjennom skog og over heier. Man veit aldri hva som kan skje på det strekket der. 1,5 timer bruker hun, to ganger om dagen. Det fins en skole i nærheten, men de har akkurat flyttet til Esiqwaqweni, og hun er helt bestemt på at hun skal gå på den gamle skolen. Fra januar skal hun få betalt skolebuss av Zulufadder.
Vi har fått en ny frivillig også. Stian fra Hønefoss. Han har vært her fire ganger før, så han er virkelig betatt av plassen. Han gjør en kjempejobb, og alle, både voksne og barn er glade for å få han tilbake til Eshowe:)
Mamma og Anne kommer på besøk på tirsdag. Det blir koselig:) Jeg drar fra Eshowe 10. desember. Da setter vi kursen mot Cape Town for ei uke før jeg kommer hjem til Gjøvik. Jeg gleder meg til å se alle igjen!
- comments