Profile
Blog
Photos
Videos
Hei hei og velkommen til Ine og Eilen sin blogg.
det er Eilen som skriver for øyeblikket og skal komme med ein introduksjon av begge og litt sånt. Vi sitter for tiden i Mebourne, vi har ikkje hatt tid eller internett tilgang til å gjera dette før så derfor kommer det ein del på med ein gong.
Introduksjon
Ine er 19 år, har blondt hår og er ca 170 høg og fin rau. Hun bruker linser og har for tiden senebetendelse i håndleddet, noko som gjer henne noko handikappa. Liker bøker (lange, engelske, kompliserte bøker), internett som er hennes konstante partner heime på kjøkkenet, Star Trek ( inkluderer bøker, teikneserier, filmer og serier osv.), men det som kanskjer er kjærast er babyen hennas som måtte bli igjenn heima, Molly. Molly den 10 måneder gammle tispa heima på garden.
Ine som skriv:
Eilen (eller Sunshine, som eg kallar ho) er ei søt jente på 18 år, men ho blir 19 den 30.12. Hu har brun-blondt hår, blå auge og er rundt 160 cm. Ho er ein rastlaus person, serleg når ho høyrer på musikk. Då kan du som oftast kjenne ho att som personen som går fram og tilbake, mens ho lever seg skikkelig inn i musikken. Ellers liker ho bøker, å henge med vennar å jobbe seg gjennom haugevis med tv-seriar (under denne turen er det dei nye episodane av Bones å Dollhouse). Heime har ho også ein blandingsvalp som lydar namnet Buddy som ventar henne.
Eilen som skriver: Reisen begynte frå Oslo den 1 september 2009. Frå der reistre vi til Singapore via London. Viss du skulle summere Singapore opp i nokre få ord ville dei vere; Varmt, reint, shopping senter, asiatisk og fuktig. Vi var smarte og skifta på flyplassen. Flyplass doene var fantastiske, dei var reine og dei var STORE. Dei var fantastiske, du kunne til og med ha med deg heile bergans sekken inn på doen og den var ikkje i veien. Etter vi skifta begynte vi reisa bort til hostelet vi skulle bu på. Vi måtte ta tog, eller metroen som det heite der. Det var ikkje så gilt å måtte stå i ein halvtime med 12 - 13 kilo på ryggen mens du prøvde å halde balansen mens toget gyngte, og toget etter kvart vart stapp fult av folk som du var red for å slå i svima med monsteret du hadde på ryggen.
Vi kom oss heldigvis fra det uten blåveiser, søksmål og drapstrussler, bare vonde rygger og føtter. Det er viktig å sjå ting fra den posetive sida. Ute av toget og oppe på gata var det VARMT, fuktig varmt, ikkje tørt varmt noko som eg mistenker gjorde det verre. Og sjølv om eg frykta å krepera på veien bort til hostelet, fant vi fort fram og kom oss inn til aircondition, vår nye bestevenn. Der fekk vi ei køyseng i same rom som sikkert 10-12 andre, men som dei hardføre leirdeltakarane vi er gjorde det oss ingenting. Etter å ha sjekka inn var det ut i steiken igjenn. Med Ine som hærførar og meg som einaste soldat, bevæpnet med solkrem og solbriller og ei bykart satte vi kursen mot byen og handlesentera. Etter ein eigen observert innføring i trafikk etiketten, klarte vi å unngå å bli drepen av både biler, busser og duck bilder (båtbiler), og omsider nå vårt mål, handlesenteret. Her fant vi ut at aircondition ikkje bare var vår beste venn, men også kjøpesentera sin. Og seinare i kjøpesenteret oppnådde eg mitt første mål, å kjøpe meg eit kamera. Dette var det einaste me kjøpte og eg må seie at det er ganske bra sjølvkontroll. Etter å ha vore på kjøpesenter og var dau trøyte og ville ikkje anna enn å sova, tok vi vegen heim til hostelet.
Den neste dagen hadde vi klare planer, i denne planen var det fleire steg. steg 1. våkne, dusj, ete, bli presentabel og ut på gata. Steg 2. trosse varmen og komme seg levande til kjøpesenteret. Steg 3. is, meir presist Ben and Jerry's cookie doug ice cream. sååååå godt. Steg 4. Pedekyr for Ine og manekyr for meg. Steg 5 Sight seeing buss rundt i byen. Steg 6. Gå heim, pakk og kom til flyplassen på tide. Alle stag fram til og med 5 måtte fullføres før kl 4. Dette klarte vi å fullføre innen tidsfristen og vi kom oss trygt og tidsnok til flyplassen. Før me reiste så tok vi reisesjuketbletter for å bli søvnige og sove på flyet. Dette klarte Ine med glans, eg derimot satt våken mesten heile tida gjennom den 7 timer lange flyturen uten Ine og uten ein tv som fungerte, arrrrrrrgg
- comments