I dag er det fredag den 19/9.

Første dag i Ecuador.
Quito.
Dagen: Vi dro til et kontor hvor vi skulle få et stempel, immigrasjonskontoret. Hvorfor: fordi det stempelet må vi ha for å oppholde oss lenger enn tre måneder i Ecuador.
Kontoret sa: hablahablahabla .
Samtalen gikk sånn her
Line: Ingles?
Mannen: No .
Line: (På glimrende spansk) Vi trenger stempel i turist visumet vårt fordi vi skal oppholde oss her lenger enn tre måneder.
Mannen: (På en helt grei spansk) ahh ,ohh, dere må dra til et annet kontor, her får dere adressen: Hablacolo tens av14 qitosjnhhjdsjd254b d9…..
Line: ( På fortsatt en helt utmerket spansk) å Ja der ja….

Etter mye om og menn tok vi en taxi til denne adressen,
Foran kontoret står det en mann med solbriller, vet ikke helt alderen..
Samtalen gikk sånn her:

Line: (På glimrende spansk) Vi trenger stempel i turist visumet vårt fordi vi skal oppholde oss her lenger enn tre måneder.
Mannen/gutten: (På en helt grei spansk) ahh ,ohh I dag stengt.
Konklusjonen til meg og Line: Detta må vi bare leve med, sånn er dem.

Andre ting som er verdt å merke med denne dagen, vi har tatt mange busser, bussene var alltid stappa og vi kjente brysthåra til Ecuadorianerne i nesebora våres.
Konklusjonen til meg og Line: Ecuador er et spennende land.

Andre ting som er verdt og merke med denne dagen: Jeg har et forbanna trykk i hodet, vi er over 2800 meter vettu, men likevel har jeg klart å presse ut disse spanske glosene: si, no, og mucho gracias. Imponerende? Ja.