Profile
Blog
Photos
Videos
Å ta Taxi hjem fra til Fidjeåsen fra Kristiansand sentrum på kveldstid koster omtrent dobbelt så mye som å ta taxi fra en by til en annen i Thailand. Hvordan komme seg fra Bangkok til Pattaya for 200 kroner? Jeg gikk i grunnen bare ut på Khao San road ferdig pakket med mine to sekker, så gikk resten av seg selv. Mr. Worawit tilbød special price for me og kalte meg sin venn flere ganger enn jeg har fingre, og da klarte jeg ikke å stå i mot. Jeg ba ham egentlig om å kjøre meg til den østre buss-stasjonen i Bangkok, men han syntes det virket som en mye bedre idè at han kjørte meg hele veien til Pattaya. To og en halv time senere sto jeg utenfor bilen til Mr. Worawit og gav ham de 1000 Baht vi hadde avtalt på forhånd. Han sa at hvis jeg - hans venn - skulle tilbake til Bangkok en dag, så måtte jeg bare ringe telefonummeret på visittkortet hans så slenger han seg i taxien sin og suser av gårde til Pattaya og plukker meg opp igjen. Jeg måtte eventuelt love å ringe to-tre timer før avreise slik at han fikk tid til å kjøre hit. Snill type denne Mr. Worawit.
Nå har jeg altså hatt to dager i denne vakre byen i sørøstlige Thailand. Den ligger langs en nydelig sandstrand flankert av palmer. Kontrasten til hektiske Khao San road kunne knapt vært større. Menneskene her er langt roligere og livet går et annet tempo. Jeg har hatt to dager med total ro, døsende i en strandstol, med en bok i den ene hånden, en Coke zero i den andre og en snus under leppa. Livet blir ikke så mye bedre.
I dag var jeg forresten innom sjømannskirken. En særdeles hyggelig opplevelse selv om både stab og klientell var en generasjon eldre enn meg selv. Det er faktisk de første nordmennene jeg har møtt på reisen min. Jeg har blitt kjent med Svensker og dansker, men ingen nordmenn tidligere (danskene foretrekker forresten å kommunisere på engelsk… men det gjør vel egentlig vi også, ettersom dansk er komplett umulig å forstå). Backpacker-segmentet består for øvrig etter det jeg erfarer hovedsakelig av folk fra Australia. Jeg har aldri i mitt liv truffet så mange australiere som den siste uken. Men tilbake til sjømannskirken, som altså var et positivt innslag. Jeg ble servert vafler og kaffe og konverserte begeistret med prester og andre ansatte. Det ble også tid til en fin hverdagsmesse og noen tips om tannlegetimer. Tannlegetimer i smilenes land viser seg å være både usedvanlig smertefri, spesielt godt utført og hysterisk billig. Noe som passer min høyre hjørnetann meget godt -eller dårlig. Det passer i hvert fall meg veldig bra. (Når sant skal sies har vel ikke hjørnetannen lyst å ha hull i seg, så jeg tror vi kan konkludere med at det passer bra for alle parter)
På fredag skal jeg begynne på dykkerlappen. Det blir gøy. Jeg nevnte ikke at Tuk-tuker ikke finnes i Pattaya. Erstatningen er regulære mopeder. Med tanke på at sertifikat for å kjøre motorisert kjøretøy i Thailand tilsynelatende entes tas på internett eller via telefon er det en hasardiøs affære å komme seg fra punkt A til punkt B. Til gjengjeld ser det ikke ut til å være noen hemmelig forbindelse mellom Pattayas mopedførere og skreddere (se forige blogg-innlegg for mer om mine forstyrrende avsløringer). Jeg øker gjerne risikoen for å dø i en trafikkulykke med 500% for å slippe unna Tuk-tuk sjåførene og skreddernes mørke brorskap.
Håper alt er fred og glede i Norge. Tusen takk for meldinger på bloggen. Jeg blir harmonisk og glad når dere skriver til meg.
Øyst.
- comments