Jeg tror jeg har funnet Paradis.

Riktignok har jeg kjent til Paradis lenge. Både i religiøs forstand fra Bibelen, og rent fysisk, i og med at området Paradis i Bergen ligger like ved der jeg vokste opp. Jeg har sågar et mangeårig treningsabonnement ved Paradis sportssenter bak meg.

Men jeg snakker altså om et jordisk sted så vakkert, så vidunderlig harmonisk, så lytefritt, at jeg må ty til bibelske allegorier for å yte det rettferdighet.

Øyen Ko Tao ligger vest i den Thailandske gulf. Ko Samui og Ko Pan Yang ligger i nærheten og er kjent som henholdsvis forhenværende backpacker-mekka og åsted for legendariske/beryktede månedlige fullmånefester. Som den minste, både i areal og tiltrekningsevne, er Ko Tao velsignet med en atmosfære ulikt alt jeg har opplevd til nå, både på reisen min og tidligere i livet. Med grønne palmer, gnistrende hvite strender, krystallklart vann og en fauna som får regnskogen i Brasil til å kikke beskjemmet i bakken har Ko Tao et perfekt utgangspunkt. Når en legger til at den etter sigende har visuell rikdom under vann som ikke står noe tilbake for det en finner over vann, blir inntrykket nesten uvirkelig. Legg så til at turismen som blir Ko Tao til del, primært er fokusert rundt dykking. Og at hovedgaten på øya er brosteinlagt, innhyllet i palmer og andre tropiske vekster, kun tre meter bred og mest av alt minner om en gate i Kardemomme by… Dere forstår kanskje min udelte begeistring!

Etter å ha lest meg litt opp, ble jeg klar over at Pattaya ikke var stedet å ta dykkerlappen (etter å ha sett litt opp, ble jeg også klar over at Pattaya ikke var stedet å være generelt - takket være sex-turisme på kvelds-og nattestid så utilslørt og nedrig at en kan bli helt matt). Mens dykkerlappen kostet over 16 000 Baht ( 3 200 kr) i Pattaya, var prisen under 10 000 Baht (2 000 kr) på Ko Tao. Mange av de over 20 dykkerskolen på Ko Tao kunne også friste med frynsegoder som gratis overnatting eller dykkerutstyr inkludert i prisen.

Valget var åpenbart, flybillett til 500 kr ble kjøpt på internett og med hjertet i halsen satt jeg for et par dager siden i en taxi på vei til Pattayas flyplass. Hjertets unormale plassering skyldtes taxisjåførens fraværende stedsans og muskelsvinn i gassfoten, samt undertegnedes manglende evne til å være ute i god tid. Men som jeg så ofte sier til meg selv når jeg holder på å ødelegge for meg selv: -Alt ordner seg!, og noen hestehandler med Thailandsk luftfartsvesen senere satt jeg trygt i flysetet på vei til Ko Samui, Ko Taos onde storebror. Ko Samui er i mine øyne et stjerneeksempel på turismens ødeleggende kraft. Det som i følge bøkene en gang var en bortgjemt perle av en øy, var nå belemret med en hovedgate der Burger King, 7-eleven-sjapper, skreddere (jeg skal være ærlig; jeg har nå opparbeidet en hudløs angst for skreddere!), discoer, irske puber og strippebuler dominerte. Båtrutene tvingte meg til å bli på Ko Samui i 15 timer - og det skal i rettferdighetens navn nevnes at jeg bodde billig på et koselig hostel - men klokken 06.00 dagen etter sto jeg opp og ble kjørt til kaien på denne øyenes svar på ondskap. Der ventet båten som skulle ta meg til Ko Tao.

Jeg er nå inne i min andre dag på dykkerkurs hos Ban's Dive + Resort. Jeg bor like ved svømmebassenget, bare et steinkast fra restauranten og Ban sin egen lille strand med tilhørende fasiliteter. I morgen tidlig skal vi for første gang dykke i havet. Historier om alt som venter gjør meg lykkelig bare ved tanken. Hør bare hva vi har mulighet til å se: korallrev, klovnefisker (Nemo vet dere;), rokker med "vingespenn" på mange meter, snille haier, ja til og med havets svar på….jeg vet ikke hva, men… havets største fisk; hvalhai! Dette blir gøy!

I tillegg til at stedet er vakkert og aktivitetene spennende, er det utrolig mange hyggelige folk her. En haug med skandinaver, til og med en og annen nordmann, den obligatoriske håndfullen australiere, briter, amerikanere. Jeg har også blitt kjent med en som heter Dan, som ble fra seg av glede da jeg fortalte at ikke bare hadde jeg besøkt hjemlandet hans, men min kjære bror har jobbet i Belgia i to år. Det hele avstedkom en samtale som favnet alt fra oljefondet til Antwerpens utsøkte arkitektur.

Etter bare tre dager her kan jeg ikke utelukke at jeg blir værende på Ko Tao resten av mitt opphold i Thailand! At koselige puber og restauranter (noen restauranter viser til alt overmål film på storskjerm hver kveld!!) omkranser hovedgaten gjør dessuten at jeg har noen alternative aktiviteter. -Om det skulle bli for kjedelig å dykke. Eller for smertefullt å ligge i de enorme saccosekkene Ban har lagt ut på stranden for sine gjester.