Fullmånefest. Smak på ordet. Det høres vakkert ut i grunnen. Nå; stryk de tre siste stavelsene og du står igjen med selve grunnlaget for denne kultiske tilnærmelsen til månens faser. Full. Det legges opp til at du skal bli det. Veldig full.
Man vet ikke riktig hvordan det hele startet, men ordet på gaten her på Ko Phan Gan er at fullmånefesten egentlig har sitt utspring i en fyrs "going-away-party" i 1987. Eller 1988. Vel, sannheten er at det ikke har noe som helst betydning nå, for når vi skriver 2009 kan du være rimelig sikker på at over 20.000 fest-pilegrimer inntar øyen hver gang det er fullmåne. Sammen med advarsler om ikke å ta imot narkotika og formaninger om å feste med måte, ble jeg imidlertid på det sterkeste anbefalt å dra for å oppleve Thailands største fest.

Oppholdet mitt på Ko Tao var av det særdeles vellykkede slaget. Dykkerlappen ble unnagjort i rekordfart hos Ban's Diving. I omgivelser jeg tidligere bare har kjent av omtale. Like lite som et prospektkort av Peterskirken avslører dens storhet, kan bildene jeg har tatt gjengi inntrykkene mine. Og på samme måte som et referat fra en idrettsbegivenhet ikke kan sammenlignes med faktisk å være til stede, kan ikke mine summariske blogg-innlegg mer enn antyde det jeg opplever. La meg likevel forsøke å trekke frem noen av høydepunktene fra den siste drøye uken:

Først er det naturlig å nevne folkene jeg ble kjent med på Ban's Diving. Etter hvert som dagene gikk ble folk bedre kjent og tryggere på hverandre, og mot slutten av oppholdet var det ikke unaturlig å gå ut og spise sammen, om det så bare var to av oss. Av de jeg møtte kan nevne Mareije fra Nederland, tidligere advokat, nå en slags sosialarbeider med en særegen lun humor og godt blikk for livets gode sider. Eller britiske Rueben, som med sine diskurser rundt design av alt fra støvsugere til solkremtuber kunne imponere/underholde/kjede sine tilhørere ved enhver anledning. Team Sharlom, to Israelere, ute på sin store reise før en turbulent hverdag og tre år i militæret venter. Og David, den Australske guttevalpen, som mest av alt ville omvende hver eneste nye bekjentskap til dedikerte fans av en sport det ikke er mulig å forstå - Cricket. Visste du for eksempel at hvis bowleren treffer en wicket tre ganger på rad før te-pausen(!) uten at batteren får en run, står field-laget i en spesielt fordelaktig posisjon? Jeg vet det, men har ingen som helst anelse om hva det betyr.

-Jeg kan takke Ban for mange interessante møter med nye mennesker. Ban har da heller ikke sovet i timen når trivsel og sosialisering sto på timeplanen. Hans resort og dykkerskole fremstår som intet mindre enn et prakteksempel i så måte, med alt fra felles aktiviteter til fasiliteter som gjør at besøkende rett og slett velger å bli værende der i fritiden. Og hvor andre steder enn på en tropisk øy kan du nyte dagens siste måltid sittende sammen med dine nye venner i en saccosekk på en sandstrand. Faklenes blafrende flammer avløser lyset fra den spektakulære solnedgangen du nettopp har vært vitne til. Og det eneste som overdøver vindens hvisking i palmegrener er de rolige bølgenes lave, taktfaste brus.

Til tross for at jeg hadde forespeilet både meg selv og dere som leser denne bloggen møter med haier og det som verre er, må jeg resignert melde at haiene var på ferie denne uken. Imidlertid var det mer enn nok av spektakulære møter med livet under vann. Rokker, diverse åler, store stimer med det som - i hvert fall på engelsk - heter Baracuda, samt fryktinngytende Triggerfish (igjen tyr jeg til engelsk, muligens for å dekke over min dårlige selvtillit når det gjelder å huske navn, det være seg på mennesker eller fisk). La meg fortelle deg om triggerfiskene. Se for deg en stekepanne. En stor stekepanne. Rundt en meter i diameter. Ta bort hanken. Putt på en stygg munn med skarpe tenner. Gjør den fargerik. Gjør den rask under vann. Og gjør den usedvanlig opptatt av territoriet sitt og i generelt dårlig humør. Der har du triggerfisken. Hvis du kom for nære, ville den i første omgang bare advare deg ved å svømme rett på deg, fortrinnsvis i hoderegionen. Hvis ikke det hjelper, er triggerfisken slett ikke fremmed for å bruke mer eksplisitt vold, gjerne ved å påføre offeret bittskader. Instruktørene våre anbefalte oss å snu oss, slik at det ble svømmeføttene som tok støyten ved en eventuell konfrontasjon. Personlig valgte jeg det noe tryggere svøm for livet når du ser en.

Jeg kunne fortalt dere om en fergereise som ville fått norske sjøfartsmyndigheter til å rive seg i håret. Eller om mitt møte med Thaiboksing, i en støvete og nedslitt arena. Eller at jeg har rottet meg sammen med team Sharlom igjen, da de på mystisk vis dukket opp fra intet på gaten foran meg da jeg ankom Ko Phan Gan her om dagen. Kan hende gjør jeg det senere.

I mellomtiden vil jeg si at jeg håper at dere har det bra. Tusen takk for at dere skriver til meg. - Ingenting er som å høre fra venner og familie her jeg reiser rundt fullstendig på egenhånd.
Snakkes snart.

Øystein