Her er en ny oppdatering fra Thailand. Men først må jeg si takk for alle hyggelige meldinger i gjesteboken og på mail. Det er kjekt å høre fra hjemlandet når en er på andre siden av jorden.

De to siste dagene har jeg vært litt stasjonær. Først tråkket jeg over på fredag og så fikk magen min et ublidt møte med den sterkt krydrete thai-maten på lørdag. -En av reiseguidene på internett vurderer Thailandsk mat, ikke med et visst antall stjerner, men med antall toaletter for å angi hvor sansynlig det er at de forskjellige rettene har en uheldig effekt på fordøyelsen:) -Det hele gjorde at jeg valgte å forlate det beskjedne rommet jeg bodde på de første tre dagene til fordel for et finere hotell med aircondition, satelitt-TV, romservice, eget bad, safe og trådløst nett. Det eneste negative er den skyhøye prisen. 600 Bhat, eller 120 norske kroner... For første gang i mitt liv føler jeg meg rik:)

Uansett, i dag er alt vel, og jeg har tatt turen til Chatuchak market, det såkalte helgemarkedet. Chatuchak er i motsetning til mye annet jeg har vært borti så langt ikke rettet spesielt mot turister. Og det er enormt. Jeg er ikke så flink med øyemål, men det kan godt hende at det rett og slett var uendelig stort. Sikkert er det i hvert fall at det fikk fisketorget i Bergen til å fortone seg som en tombola-bod. På Chatuchak kunne du kjøpe alt. Ikke tenk "Åja, de hadde sikkert masse nips og billige t-skjorter og sånn!" Tenk alt som finnes! Her ble det solgt klær, hjemmeflettede kurver, sølvtøy, kopper og kar, Buddha-statuer, mat av alle slag, hunder, katter, telefoner, forsikringer, biler, spådommer, frelse, flybilletter og hus. Lonley Planet boken min slår fast at hvis du er over gjennomsnittet høy eller tykk, bør du kanskje holde deg unna, men jeg lot det stå til. Og jeg angrer ikke. Selv om jeg ved et par anledninger trodde jeg aldri ville komme meg ut, var dette en opplevelse å ta med seg!

Ellers har jeg oppdaget at de svært imøtekommende Taxi-og Tuk-tuk sjåførene har en skjult agenda. De opererer slik: Først tilbyr de seg å kjøre deg dit du skal for et latterlig lavt beløp (selv for en ekte Thai er 4 kr for en times kjøretur til andre siden av byen lite). Så sier de at de er nødt å fylle bensin på veien. At bensinmåleren viser full tank ser ikke ut til å påvirke deres beslutning om at det er på tide å kjøpe litt bensin. I mellomtiden kan jeg vente hos en skredder som tilfeldigvis holder til rett ved siden av bensinstasjonen. Skredderen vil selge meg en skjorte. Eller en bukse. Eller en dress. Jeg synes ikke 500 kr er mye for en skreddersydd dress, men jeg har etterhvert forstått at halvparten av den eventuelle profitten havner rett i lomma til Tuk-tuk sjåføren min hvis jeg slår til. Derfor har jeg til nå avslått tilbudet om dress, tuslet tilbake til sjåføren min og insett at hvis jeg ikke vil ha ny dress forløper resten av kjøreturen i total og litt bitter stillhet.

Dette til tross; reisen min så langt har vært intet mindre enn fantastisk. Om et par dager forlater jeg Bangkok og reiser trolig til Koh Samet via Pattaya og sjømannskirken der. Det blir bra. Som de sier i Kristiansand: Vi liår det!