Etter en herlig uke på Flores var det på tide å sette kursen mot Malaysia. Dette skulle derimot ikke bli så enkelt som vi hadde håpet på. Vi hadde nemlig booket Gili turen, Komodo turen og flybilletter til Kuala Lumpur, Malaysia gjennom et reisebyrå ved navnet Lombok Smiles Travel. Alle turene frem til nå hadde gått som planlagt. Men få dager før avgang til Kuala Lumpur hadde vi fremdeles ikke mottatt flybillettene våre. Bekymret ringte vi til Lombok Smiles som svarte på en frekk måte og sa vi skulle slappe av. Vi fikk beskjed at billetten ville komme innen noen få timer og at vi skulle sjekke mailen jevnlig. Da vi neste dag enda ikke hadde mottatt noen flybilletter tok vi igjen kontakt med byrået. Vi fikk da beskjed om at de hadde sendt flybillettene og at vi skulle sjekke mailen en gang til. Da vi ikke hadde fått noen e-post ringte vi på ny. Denne gangen, og de hundre neste gangene vi ringte, svarte de ikke på telefonen. Vi måtte dermed benytte oss av andres telefoner for å få kontakt med dem. Dette var en endeløs kamp hvor vi hver gang måtte benytte oss av en ny telefon for å få svar.

Vi kontaktet andre reisebyråer i området for å undersøke om det var hjelp å få der. De andre byråene var svært behjelpelige og prøvde å ringe rundt for å ordne opp, men til ingen nytte. Vi fikk da også beskjed om at flere andre hadde hatt problemer med Lombok Smiles og at de som regel endte opp med å måtte kjøpe nye billetter. Noe et raskt Google søk bekrefter.

Etter tre dagers kamp mottok endelig Nicole sin flybillett til Kuala Lumpur, mens Ingrid og Angelica kun mottok deler av deres flybillett. Igjen ringte vi og kjeftet. Ingrid truet dem til og med at vi ville slå opp telt utenfor byrået deres, men til ingen nytte. Da vi neste morgen dukket opp på flyplassen før solen hadde stått opp fikk vi beskjed om at billettene ikke var betalt og at vi ikke fikk lov til å komme ombord på flyet. Mens Angelica var uheldig med å knuse et en glass "rute" og ble stående og diskutere med flyplassbetjeningen, tok Nicole og Ingrid seg en to timers spasertur i solsteiken. Destinasjonen var Merpati (flyselskap) sitt kontor, som forresten er svartlistet på verdens fyliste. De fikk ordnet nye flybilletter som hadde avgang åtte timer senere og som skulle faktureres Lombok Smiles. På flyplassen la vi oss dermed ned på det skitne gulvet som vi delte med maur og diverse andre kryp. Flyplassen var på størrelse med en halv gymsal, uten butikk eller automatiserte rullebånd for bagasje. Her lå vi og ventet til vi endelig fikk reise. Resten av turen gikk heldigvis som smurt, selv om vi til slutt endte opp med å kjøpe egen bagasje, fordi Lombok Smiles er så udugelige som de er.