Etter en heftig kveld med karaoke, satte Hattie, Max, Nicole og Angelica seg på bussen mot Semporna. Ingrid dro i mellomtiden til Manila, Filipinene for å besøke sin gode venn Stig.

Etter en seks timers lang busstur var vi endelig fremme i Semporna hvor vi sjekken inn på et hotell vi hadde booket i forveien. Denne lille landsbyen består hovedsakelig av dykking og om en ikke skal dykke er det svært dyrt å bo her, for ikke å snakke om at det er lite å finne på her.

Tidlig på morgenen 19. september påbegynte vi vårt Advanced Open Water kurs i dykking. Kurset skulle gå over to dager, samtidig som vi ble lovet en ekstra dag med "fundives" (totalt 9 dykk) på den berømte øya Sipadan. Sipadan er dannet av levende koraller og vokser på toppen av en utdødd vulkansk kjegle. Øyen er begrodd med regnskog, har et rikt fugleliv og et av verdens rikeste marinliv. Mer enn 3000 arter fisk og hundrevis av koralarter har blitt klassifisert i dette økosystemet. Øyen har delt sin topplassering for "top dive sites in the world" med to andre destinasjoner - Galapagosøyene og Truk i Mikronesia. Denne øyen trenger en tillatelse for å besøke og den regnes som et mekka for dykkere. Kun 120 personer inkludert båtmannskap og resort personal får adgang til øya daglig. Økosystemet er strengt beskyttet og all bruk av plast på øyen og på båtene er forbudt. Til vår store begeistring ble vi tilbudt en ekstra dag på Sipadan for kun en hundrelapp ekstra! Dette var en sjanse vi ikke kunne la gå fra oss.

Den første dagen dykket vi på en øy med navnet Sibuan. Her fikk vi unnagjort vårt første dykk fra båt, et navigasjonsdykk, et "buoyancy" og "drift diving". Neste dag satte vi opprømte kursen mot den nydelige øya Sipadan, uten at noen av oss visste hva som var i vente.

Tirsdagens første dykk gikk smertefritt. Vi så blant annet skilpadde, haier og barracudaer. Det var derimot ved dagens andre dykk ulykken skulle inntreffe. Da vi hadde kommet oss ned på omtrent 20 meter dybde, datt regulatoren (munnstykket som tilfører oksygen) til Nicole fra hverandre. Sjokkert grep Nicole tak i sin buddy Angelica som misforsto situasjonen og svømte vekk. Nicole begynte å svelge vann og i panikk skøyt hun mot overflaten uten å foreta "safety stops" på veien. Underveis fikk hun tak i den ødelagte slangen og fikk tilført kroppen noe oksygen. Fremme på overflaten var hun i slik sjokktilstand at hun glemte å blåse opp vesten. Da hun omsider kom på å blåse opp vesten fikk hun trekke pusten og tilkalte båten som kom for å hente henne opp. Hun var på dette tidspunktet så skremt at hun ikke fortsatte resten av dykket, men ventet til det neste dykket.

Lite visste vi at ulykken igjen var ute for å inntreffe neste dag. Denne gangen var det derimot Angelica sin tur å se døden i øynene. På dette dykket hadde vi blant annet med oss Spongebob som skulle få besøke hjemmet sitt, Bikini Bottoms. Vi hadde også leid et kamera for å dokumentere gjenforeningen. I det vi befant oss på rundt 20 meter skulle Nicole ta bilde av en opprømt Angelica og Sponge. I det hun skulle til å si "cheese!" fikk Angelica vann inn i masken og så av den grunn ingenting. Angelica fikk panikk og bestemte seg for å smake på det salte vannet, og i panikk begynte hun å svømme mot overflaten. Hennes buddy Nicole oppfattet imidlertid raskt situasjonen og svømte etter henne. Hun fant regulatoren og tvang den inn i munnen på Angelica som til sin store forbauselse oppdaget at hun igjen kunne puste. Med ny oksygen i lungene fortsatte vi videre på dykket.

Etter å ha vært døden nær kan vi begge konstatere at drukningsdøden ikke kan være den mest behagelige måten å forlate verden på. Vi ble begge skremt av opplevelsen vi gikk gjennom og vil derfor prøve å holde oss i sikkerhet på resten av turen.

Bilder kan nytes i vårt Malaysia album