Det var tydelig at lang reisetid og lite søvn hadde innvirket på våre nye samboere. Derfor ble ikke neste dags frokost inntatt før kl 09.00. Foruten kokt egg består en standard kinesisk frokost av forskjellige retter, hovedsaklig basert på ris. Uvant for oss.

Det ble en del trasking i byens sentrum. Her var mye nye og moderne butikker med stort utvalg av varer. Tiden med Mao-dress er nok forbi. Noen demonstrasjoner pågikk, men budskapet fikk vi aldri tak i. I tillegg til demonstrantene var det store mengder politi.

På et gatehjørne ble vi for noen dager siden tilbudt en tilsynelatende ny I-phone 4. Prisforlangende var kr 1500.-. Av ren nysjerrighet ble det startet en forhandling. Det ble imidlertid brudd i disse forhandlingene ved kr 800.-. Ikke fordi at det ville bli vanskelig med bilag til regnskapet, men vi slet med vår barnelærdom og moralske holdninger. Tungtveiende var nok også at disse telefonene har en sporingsfunksjon ( find my I- phone ) som gjør at rettmessig eier med stor nøyaktighet kan følge telefonens videre vandring. Tanken på kinesisk politi eller en torpedo var heller ikke særlig tiltalende.

For de nyankomne ble dagen en tilvenning til klima, trafikk og ikke minst kinas spisevaner. Vårt siste måltid denne dagen besto av mange forskjellige kinesiske retter, samt diverse væsker for å skylle ned med.
Det var god stemning i lokale. Rett før oppbrudd fik vi besøk av en trivelig kineser som ønsket å prate. Til tross for hans begrensede engelske ordforåd og våre enda mer begrensede kinesisk, fikk hans forklart at han var restaurantens sjef og at han tok regningen.

Neste dag var avsatt til mer sightseeing. Vi avla bl a en av byens store parker et besøk. Høydepunktet her var nok parkens store karusell med en anslått diameter på mer enn 100 meter. På grunn av mye dis var ikke sikten over byen som forventet.

Utpå kvelden dro vi til jernbanestasjonen for å ta nattoget til Lijiang. En liten by som ifølge guiden kun hadde 1,2 mill innbyggere. Opplegget her hadde vi bestilt på forhand. Denne byen er et velkjent turistmål med mange aktiviteter. Hovedattraksjonene er de høye fjell og gamle bydeler med tibetansk befolkning.
Vår første aktivitet var en utflukt til et av de nærliggende fjell. Vi var på denne turen nær ved å passere 4000 meters grensen. Av den grunn hadde vi bl a gått til innkjøp av oksygen. Denne ble det imidlertid ikke bruk for. Det må innrømmes at det var kun den siste biten som ble foretatt til fots. Kombinasjonen bil, buss og kabelbane bidro sterkt. Litt skuffende at det var så lavt skydekke, fordi det ellers ville vært en fantastisk utsikt over de mange fjell i området som strekker seg opp mot 5500 meter.
Selve byen består foruten av den nyere bydel av 3 andre gamlebyer. Disse er henholdsvis 1000, 900 og 800 år gamle. Helt fantastisk å se hvordan disse er bevart, samtidig som de fungerer med moderne handel og annen virksomhet. Men mye restaurering ble foretatt etter et kraftig jordskjelv i 1996.

Selv bodde vi i en av disse bydelene.
Neste dag startet med et besøk i et av byens mange tehus. Te og kulturen rundt dette vil aldri bli det samme etter dette besøket. Pose-te er fra nå av juks.
Byens store park fikk også æren av vårt besøk. Hele veien geleidet av vår flinke guide.
I tillegg besøkte vi et lokalt museum hvor en flink omviser guidet oss gjennom historien til noen av minoritetsgruppene.
Deretter ble vi geleidet til buss-stasjonen. Neste stopp vi bli Dali.