Dahli.

Sent kveld ankom vi Dali.
Ble der møtt av en lokal helt som kalte seg Jonny. Han hadde fått i oppgave å ta godt vare på oss og lede oss frem til hotellet, som var forhandsbestilt.
Hotellet var stort og hovedsakelig basert på turisme, mest innenlands.
Dali : en by på ca 1,6 mill beliggende 2000 m o h. Også her en sammensetning av forskjellige minoriteter fra China og omkringliggende land.
Nærmere Himalaia kommer vi ikke på denne turen ettersom byen ligger ved foten av den østlige delen av denne berømte fjellkjeden.
Det er ingen industriell virksomhet i dette området. Myndighetene har bestemt at turisme skal være satsning og forurensning skal reduseres til et absolutt minimum. Det var tydelig å se at dette har vært vellykket.
At turisme er en dominerende aktivitet merkes også på prisnivået. Dette er nok det dobble av det som gjelder i øvrige områder.

Litt igjen om etbarnspolitikken. I byene gjelder kun et barn pr par, mens det på landsbygden er tillatt med to barn. Dersom et par i byen ved et arbeidsuhell får barn nr to, blir det en ekstra straffeskatt å betale dersom barnet skal kunne registreres ( få personnummer ).
Befolkningsveksten har med dette tiltaket stanset og er faktisk på retur. En annen trend er at unge kinesere velger ikke å få barn. Enten leve single eller ekteskap uten barn.

Neste dag startet med med mr Jonny på en tur til et lokalt marked utenfor byen. Her dro kvinnene til byen med sine varer. Transportmiddlet ( taxien ) var hest å kjerre. Dette var dagliglivet. Ikke en kulisse for western people.
Dagens høydepunkt var nok båtturen på innsjøen. Her overvar vi en lokal fiskemetode som skiller seg ut fra det som vi var vandt med. Her ble faktisk fugler ( lignende skarver ) brukt til å dukke etter fisk og bringe den opp til overflaten. Se bilder som vedlegges bloggen.

Dagens kulturelle alibi var besøket til de 3 pagodaene. Et fantastisk byggverk som unngikk å bli fjernet eller skadet under kuturrevulusjonen. Øvrige tilhørende buddistiske byggverk som templer etc ble meislet bort bit for bit under ledelse av lokale myndigheter. Under Maotiden skulle det jobbes, ikke drives unødigheter buddistaktiviteter som bønn og studier.

Sent kveld bega vi oss til jernbanestasjonen hvor vi returnerte tilbake Kunming for deretter å reise videre til Nanning, som er vårt neste og siste oppholdssted i Kina. En togreise på totalt 22 timer, pluss 4 timers venting i Kunming på togbytte.