Kunming - damebesøk på rommet.

Etter en 16 timers togreise ankom vi Kunming.
Å komme på toget var en bra opplevelse slik at vi fikk tinet oss opp etter en iskald opplevelse på mt. Emei.
Grunnen var en kombinasjon av svette i motbakker, høy luftfuktighet inkl tåke og ingen sikt. I tillegg måtte vi gå å vente på vår sjåfør ettersom vi hadde gjort turen på langt kortere tid enn det som var beregnet ut fra de opplysningene vi hadde fått på forhand. Hendelsen gav god næring til sekretærens allerede langt fremtredne forkjølelse.

En faktaopplysning til om mt. Emei er at den har verdens høyestebeliggende budda. Vedlegger et bilde tatt av oss i tåke og ett fra en brosjyre.

Vel. Etter endt togreise fant vi hotellet vi hadde booket på nett. Deretter var på tide å trå byen. Vi fant raskt et bra spisested hvor vi igjen fant en god tone blandt de lokale helter. Som ellers god mottagelse med smil og kommuniskasjon via finger- og kroppsspråk.
Som på øvrige spisesteder også her god mat og drikke uten budsjettsprekk.

Dag 2 i Kunming var avsatt til ingen verdens ting. Kun sprade gatelangs og slappe av. Oppdaget imidlertid at det var problemer med vår reservasjon på hotellet som vi bodde. Vi skulle nemlig ha samme hotell som de finnansielle kurerer skulle bo på. Ledelsen hadde imidlertid bestemt at alle gjester skulle ut, til fordel for en gruppe politikere som hadde reservert hele hotellet.
Litt sure og snurte fant vi et annet hotell som skal romme oss de neste 3 nettene.
Utover dette ingen spesielle hendelser av interesse når engang nekrologen skal skrives.

Dag 3.
Dette er dagen med stor D. Ny kapital forventes. TTH har investert i ny regnskapsbok ettersom han nå regner med å føre i 4 kollonner i stedet for tidligere 2. Kostnadsforbruket pr person pr døgn må ned.
Etter frokost tok vi vår etter hvert vanlige morgen-/formiddagstur for å få start på maskineriet. Deretter dro vi 2,5 mil ut til flyplassen. En ny kjempestor ny flyplass som ble tatt i bruk i juni dette år.
Henriksen, som vanlig ulastelig antrukket med både nypussede sko og tenner.
Vi innstallerte oss på en restaurant med god oversikt over alle nyankomne passasjerer. Kunne følge hele prossesen for ankomst allerede før passkontroll.
Bagasjen besto kun av 2 store og 2 små ryggsekker. Vi hadde nok også forventet en liten snerten attache-koffert for verdioppbevaring. For ikke å ødelegge en forventet god stemning valgte vi å ikke etterpørre denne og heller regne med at det var foretatt elektroniske verdioverføringer.

De formelle ritualer med hilsninger og utveksling av klemmer etc, ble raskt unnagjort og vi fant en person med minibus som var villig til å bringe oss inn til vårt hotell. Selvsagt også her etter en diskusjon hvor pris var tema.
Vi fikk relativt gode tilbakemeldinger på vårt hotellvalg. Men så hadde også økonomisjefen strukket seg langt og tillatt en ekstra stjerne for å gjøre et godt førsteinntrykk. Kr 207 .- pr rom inkl frokost.
Etter innsjekking ( kontroll og registrering av pass og visum ) på hotell av de nyankomne samt litt prøvesmaking av tollkvoter, dro vi på byn for å spise på et allerede utvalgt spisested. Her hadde vi vært tidligere og prøvesmakt.
Bordene er utformet som en bar rundt store stekebrett og du sitter og ser hvordan kokkene kjapt og effektivt tryller frem de rettene du har bestilt. Stilig, og ikke minst smakfullt. Ettersom ingen snakket engelsk fikk vi ikke sjekket ut om noen av dem hadde vært på kokkestudietur til Jørpeland, hvor det som kjent er to kinarestauranter.
Av forstålige grunner ble det heller ikke denne kvelden satt ny rekord rangling. Om eksisterene rekord fra Baku på 00.30 vil bli utfordret før bloggen avsluttes i Hua Hin gjenstår å se.