Nå sitter jeg på Chiang Mai Gate Hotel og koser meg med Cola til frokost i en deilig, myk stol, etter en lang natt på toget opp hit fra Bangkok. Natttoget var av de bedre, det var kaldt og deilig, og den nedre sengen var kingsize og så kjempegod ut. Siden Mari var syk og jeg hadde sovepose, tok jeg overkøya og slet meg gjennom en natt av hete, kulde og jegvetikkehva. HELDIGVIS våknet jeg opp til sol og Mari, og humøret var på topp. BREAKFAST; brought to you by Dunkin' Doughnuts! Mmmm, så deilig! Vi har funnet vår favorittdoughnut, og den utkonkurrerte både sjokolade og sjokoladedoughnut, så den er temmelig heftig. Det tyter ut vaniljekrem av den også, så Julie; nå har du en oppgave til Halvorsen.

Ellers er det (igjen) en stund siden forrige blogg, og det skyldes litt at vi ikke har hatt internett i Frivillighuset, og litt at det har skjedd så masse annet! Vi var en helg i Palolem med Unionen (gruppa mi som består av to svensker og tre nordmenn) og koste oss gløgg ihjel med saftig fiskemiddag, kalde øl og store bølger. Lett en favoritt. Ellers har jeg jobbet på Joyful Kids Nursery, og det var en veldig god opplevelse. I motsetning til de andre skolene jeg har vært på, var dette en skole for middagklassebarn og vi hadde både benker og bord, og kritt til tavlen, noe som var en forenklende og behagelig overaskelse. Læreren, som drev skolen og eide lokalene var kjempehyggelig, og nesten hver dag ble jeg bedt med hjem til henne på saft og noe godt etter jobb. Jeg hilste på mannen hennes, og ble til og med bedt i syvårsdagen til sønnen hennes, noe vi selvfølgelig takket ja til. Jeg dro med meg Katarina og Ingrid, og troppet opp uten å vite helt hva vi kunne forvente oss. Det ble en kjempehyggelig fest med naboer, venner og familie som hadde reist langveisfra denne torsdagskvelden og skulle overnatte, og maten... Det var sikkert mat til 50 mennesker! Vi var riktignok kanskje 30 på det meste inne i den lille leiligheten, men vi ble föret som om vi aldri skulle smake mat igjen. Der nede startet de med kaken, en rosa, veldig søt og kremfull bløtkake, før vi spiste forrett (som vi trodde var middag) og vi hvite jentene fikk et glass lokal vin. Vinen var sterk og varmet behagelig i halsen, og vi ble enige om at det passet seg best med kun ett glass... Etter alt dette gikk ungene hjem, og voksenmiddagen ble servert med hele åtte retter. En halvtime etter leggetid rullet vi glade og fornøyde opp bakken til campen.

Fredag var siste dag på skolen, og jeg synes det var litt rart å si hade til ungene og læreren og familien, nå som jeg akkurat hadde lært navnene deres! Jeg la igjen adressen min og håper hun tar kontakt om de nooooen gang kommer seg ut av India : )

Lørdag morgen pep vekkerklokken 03.30 og jeg var klar for avreise. Taxien kjørte meg til feil terminal, og jeg måtte gå tilbake til innenlands for å få høre at flygningen min til Thailand fra Mumbai var kansellert. De hadde visstnok prøvd å kontakte meg på telefon, men iPhonen er som kjent vekk og ingen hadde gitt meg beskjed andre steder, så jeg gikk trøtt og skuffet og stillte meg i køen til flyet mitt, som forøvrig skulle gå en time før angitt på billetten. Flaks, sa Severin Suveren. Meeeen, som alt annet for tiden, ordnet det seg da en ung indisk mann kom løpende til meg på vei ut av gaten og sa han hadde booket meg om slik at jeg kunne dra videre fra Mumbai til Delhi og SÅ til Bangkok og min elskede Mari. Jeg hadde tenkt til å hoppe på han av glede, (for nå slapp jeg å vente i 28 timer i Mumbai uten peilig på hvilke rettigheter jeg hadde) men innså at det nok ville skremt vettet av han og resten av flyplassen, så jeg bare smilte min største tusentakk-smil og løp ut til flyet mitt. 17 timer senere hoppet jeg i armene til Mari i steden, og følte jeg var den heldigste jenta i verden med varm dusj på rommet, en kald øl til kyllingen og en hyperaktiv B1 på andre siden av middagsbordet. Livet var godt.

Siden den gang har vi hatt en laaaang natt ute på byen, en laaaang natt på toget og 3 flotte dager i Bangkok, byen som gjør det vanskelig å sove nok. Vi har vært og sett en Thaiboksekamp, og vi kan vel inrømme at vi ble litt skuffet da vi kom dit, og det vi skulle se på var 40 kilos guttunger som klengte seg til hverandre. Heldigvis tok det seg opp etterhvert, og vi var enige om at det var gøy å ha vært der, selv om billettene sprengte budsjettene våre fullstendig. Nå sitter vi som sagt oppe i Chiang Mai og skal snart besøke et flott tempel med den nye gruppa vår og vår CEO. Imorgen skal vi ut på trekking, det blir veldig spennende og varmt! Fra nå av har Mari ansvaret for at bloggen blir oppdatert litt oftere (så ikke forvent dere for mye..!) så det blir litt mer bananer, og litt mindre pyjamas! VI GLEDER OSS!