Etter Chiang Mai var det på tide for oss å dra sørover og endelig ikke ha noe annet å gjøre enn å nyte sol og varme. Før vi kunne ta turen til øyene hadde vi en natt til i Bangkok og der fikk vi besøk av ingen andre enn André og Thomas Andersen, som sammen med kusina si Cherry (eller kirsebæret som vi kalte henne) skullle vise oss litt mer av BK og nattlivet der. Det var veldig gøy med et lite stykke Norge igjen og Kirsebæret viste seg å være en veldig livlig jente, så det ble en morsom kveld med mye dansing og allsang på de sangene vi kunne.

Neste morgen var vi klare for avreise til Koh Phanang, men først litt massasje og ansiktsbehandling. Bussturen varte ca 7-8 timer og det var helt ok for Mari som da fikk sjansen til å sove litt, men litt frustrerende for Tiril kanskje som ikke klarte å sove og heller ikke kunne prate med Mari som var konstant i halvsøvne og umulig å få et fornuftig ord ut av. Endelig framme var det ikke stort annet å gjøre enn å sjekke inn på et hotell, dra fram bikinien og komme oss i vannet. Resten av kvelden gikk til bading, soling, grillmatspising og prating, før vi hørte puta kalle og kunne legge oss til å sove i de ekstremt deilige sengene våre.

Neste dag bestemmer vi oss for å utforske øye litt og leier en scooter for slikt og ingenting, drar på oss hjelmene og råner avsted. Drar ned til Hat Riin som er stranda der full moon partyet pleier å være og steker litt i sola og bølgene der. Etter litt chill på stranda spiser vi en god lunsj og kjøper et antrekk til i morgen, da half moon partyet finner sted. På scooterturen vår tilbake ser vi endel reklame for et pool party som er samme kveld og vi tenker at det hadde jo vært morsomt. Så etter en god middag på hotellet igjen tar vi på oss bikiniene under kjolen og drar, klare for både dansing og bading. Viste seg å være en populær kveld og veldig mange både på land og i bassenget. Ikke så lett å danse, men ettersom det var en ganske varm kveld var det bare å dra av seg klærne å hoppe i bassenget. Det ble både en sen og morsom kveld, men dessverre klarte begge to å glemme igjen hvert fall et klesplagg hver, som førte til at vi måtte tilbake neste dag for å lete etter dem. Men det betydde jo bare en scootertur til det, og spesielt for Tiril som aldri hadde kjørt scooter før var dette bare helt ekstremt morro, så det gjorde ingenting for oss.

Kvelden etter pool partyet igjen var vi ganske slitne, men siden det var kvelden for half moon party og vi allerede hadde kjøpt hvert vårt antrekk, kunne vi jo ikke akkurat gå glipp av det. Etter litt ettermiddagshviling tok vi på hver vår neon singlet med mottoet "same same, but differente" og svettebånd til hodet og håndledd. Ingen kan si at ikke vi så utrolig stilige ut. Ved ellevetiden tok vi en taxi fra hotellet og inn i jungelen hvor festen skulle være. Det som møtte oss var neon-maling, en tung bass og matvogn på matvogn, for ikke å snakke om store mengder mennesker alle med maling enten i ansikt, kropp eller like gjerne overalt. "Lokalet" var et enormt uteområde omringet med barer og scener med flammeshow. Det var spennende å se på thai-guttene som spant fakler og spruta ild, men minst like gøy å se på de fulle 30+-åringene som prøvde å danse så tett med ild-gutta som mulig mens de spant t-skjorta si over hodet. Resten av kvelden gikk i utforsking, prating og dansing, og møtte blant annet en temmelig brisen svenske som ikke kunne si for mange ganger hvor ekstremt deilig han hadde det, før han brøt ut med "JAG ÄLSKAR MITT LIV!". Kort oppsummert en ganske morsom kveld med mye å prate om dagen derpå, men kanskje litt for mye techno- og transmusikk for vår smak. Rett og slett litt for lite pitbull og shakira som vi kunne synge og danse til for at kvelden skulle bli ultimat, men ellers en veldig morsom opplevelse for begge to.

Etter en dag med absolutt ingenting fornuftig gjort og en tidlig kveld, var det igjen tid for å pakke sekken og dra videre til neste øy, Koh Tao. Etter en kort fergetur var vi framme på verdens mest populære dykkeøy og vi sjekka inn på det første og beste stedet vi fant. Ban's resort viste seg å være et vakkert og enormt sted hvor dykking sto høyt på agendaen, og det var sjeldent du fant et basseng der uten en gruppe dykkere i. Tiril nølte ikke lenge og skrev seg opp på det første ledige dykkerkurset som begynte allerede samme dag. De neste dagene var Tiril mer under vann enn over, mens Mari sov lenge og gugget ved bassenget. Dykkene ble kulere og kulere etterhvert som vi fikk gå dypere og utforske mer, og siden vi koste oss så mye på Ban's gikk Tiril hardt inn for å overtale Mari til å bli igjen på øyen og ta advanced kurset sammen med den svenske gruppen hun hadde tatt Open Water med. Mari, som også hadde lekt med tanken på å utvide sitt diverlicence var ikke vond å be, og snart var vi enige og å bli verdens beste dykkerbuddies. Samme kveld hadde vi fest med gjengen for å feire Tirils Open Water, og planen ble drastisk endret da Tiril, i forsøket på å hoppe i flammetauet, forstuet handleddet og ble invalid for en stund. De neste to dagene ble derfor brukt til restitusjon og en tøff beslutning om at hvis Tiril ikke kunne dykke den 3. dagen etter ulykken, var vi nødt til å reise videre uten kurset. Den andre kvelden meldte vi oss likevel på Advanced og gikk til innkjøp av smertestillende og betennelsesdempende krem til det vi trodde var en muskelskade. Vi havnet i en engelsk gruppe med to israelske jenter og ei koselig jente fra England, som jobbet som lærer i Thailand. Dykkerinstruktøren, Rich, var en trivelig irsk mann som i 12 år hadde dykket på Koh Tao, og derfor betraktet seg selv som ekspert på området. Han tok oss med til noen kule divesites, og selv om vi irriterte oss litt over de andre jentenes dykkerskills under vannet (innen en radius på 4 meter var du i en konstant risikosone) viste de seg å være skikkelig hyggelige på land. Etter to dager og fem dykk med undervannsfotografi, vrakdykk, deepdive, navigasjon og nattdykk var vi Advanced Open Water dykkere, og skulle feire med den nye gjengen vår. Kvelden var veldig vellykket med masse dansing og nye venner, og vi ble enige om å møre team Israel og Rosie på Phi Phi, som var vår neste destinasjon. Hurra!