Jeg kjenner at det blir litt dårlig med blogging for tiden, men her kommer en oppdatering. Siden forrige innlegg har det skjedd mye, jeg har sagt hade til mange gode venner, reist på egenhånd og fått flere nye venner. I skrivende stund sitter jeg i et hus i Assonora med 4 andre jenter; to norske og to svenske, og her lever vi rimelig issolert i varmen og deler en datamaskin med et internett som ville provosert en skilpadde. Ingen har foreløpig kommet til skade, men utolmodigheten rundt denne innretningen skaper selvsagt konflikter i det 21 århundret.

Valentines day ble tilbragt på stranden, med mine to Valentiner Anuk og Cynthia, og vi hadde en fantastisk digg dag. På kvelden møtte vi en gjeng for å spise middag, og selv om noen fikk litt for mange huriccanes var det en veldig koselig kveld. Romansen lå selvsagt tykk i luften på de turistifiserte restaurantene, og de stillte med live musikk, roser til gjestene og røde ballonger. Vi fikk tilogmed servert ku...

Onsdagen reiste vi til Anjuna fleemarked og fikk svidd av en deeel rupies! Ikke at prisene er noe å snakke om etter norsk standar, og selv om det virker dumt å krangle om 5 norske kroner er prutingen likevel en del av opplevelsen. Selv er jeg ganske sikker på at jeg gjorde noen kupp, og helt sikker på at jeg ble lurt trill rundt hva gjelder andre ting. Men jeg var fornøyd. Da vi kom hjem var klokken braforåskypemedNorge, og jaggu dukket både mor og far, søster, bestemor og Mini opp foran kameraet! Rykter sprer seg visst raskt på landet, og det var kjempehyggelig å se alle sammen igjen. Forøvrig veldig stolt av diverse besteforeldre som har funnet veien, ikke bare inn på bloggen min, men også til kommentarfeltet. Heia dere!

Torsdag og fredag var de siste dagene, og vi tok farvel med mange bra mennesker. Jeg, som tydeligvis har et enormt tårelager på tross av dehydrering i varmen, gråt selvfølgelig store deler av torsdagen, og satte igang igjen fredag morgen da jeg dro fra IDEX-campen og de andre frivillige. I fortvilelsen presterte jeg å (nesten) sette meg inn på drosjesjåførens plass, og fikk klar beskjed om at han ikke trodde jeg burde kjøre i min tilstand. Vi lo litt sammen, og dagen så med ett bedre ut. Tidligere i uken hadde jeg booket et hotel i Anjuna, som ligger i Nord Goa og nærmere Assonara, og jeg begynte nesten å gråte igjen da pikoloen plukket opp den tunge ryggsekken min, og stuepiken viste meg til det deilige, avkjølte rommet mitt, like ved bassenget. Alt lå til rette for en rolig, avslappende helg. (Hotellet heter forresten Spazio Leisure Hotel, og ligger visstnok i gåanstand til stranden. Det er rolig og rent, og anbefales varmt til onkel og tante, Tobias og Silje!)

Lørdag kveld kom overanskende fort etter to late dager ved bassenget, litt heena på verandaen og sandwicher i baren, men da jeg lå i sengen og så på Wimbledon på HBO (jeg har blitt skammelig god på indisk tv), traff ensomheten meg bittelitt i tuppen av hjertet... Internettet var nede, og jeg tenkte på vennene i den gamle campen og var litt usikker på det nye stedet, de nye menneskene og hele pakken, for det kunne UMULIG være så bra som vi hadde hatt det frem til da. Jeg ruslet til butikken og kveldsdrømte om å møte noen jeg kunne kjøre motorsykkel med, for er det noe Anjuna kryr av, så er det kjærestepar, dreads og mopeder! Uansett, jeg står i køen med pizzaen og (selvsagt) sjokoladen, og kommer i prat med en russisk iraker eller noe, som sliter med å stable alle varmene i favnen sin. Han tilbyr meg skyss hjem på skuteren sin (javel, det var ikke en orntli Harley men likevel..) og er kjempehyggelig, og i en brøkdel av et sekund overveier jeg å bli med, bare fordi jeg kan. Så tenker jeg på at mamma hadde stressa en deeel hvis hun leste på bloggen min at jeg ble med en fremmed på skuter i mørket i India, og slo det fra meg. Jeg takket høflig nei, men smilte hele veien hjem, for plutselig innså jeg at jeg har det veldig bra i mitt eget selskap også (og at jeg er litt feig). Men det var deilig med en bekreftelse på at jeg fortsatt er jente, og ikke bare et romvesen man glor på.

Søndag kveld reiste jeg til den nye campen, som viste seg å være et rimelig sterilt (ikke på en sykehusaktig og ren måte selvsagt) og varmt hus i en liten by et stykke inn i Goa. Heldigvis ble jeg møtt av to blide jenter på vei inn døren, fant raskt tonen med resten av gjengen, og slo meg til ro under myggnettet mitt. Mandag morgen begynte introduksjonsuken med kulturtime (litt flashback til Krokomoa barneskole) og besøk til Mapusa markedet. Jeg som har vært i India en liten stund nå, og kjøpt det jeg kan bære av skjerf og alibaba-bukser, humpet med toget i over 50 timer og spist ris og poteter i lange tider, har kanskje ikke mest behov for alt det vi driver med nå, men det er jo en måte å bli kjent med jentene på da, på godt og vondt... For eksempel vet jeg nå at Ingrid blir veldig fort solbrendt, og at svensken trenger en trekvarters tid på å bestemme seg for hvilket av elefantsengeteppene hun skal kjøpe.

I dag har vi vært i Old Goa, og sett på en kirke og et museum, og det var sånn passe spennende... Siden kristendommen ikke er så stor her, er ikke bygningene på langt nær så imponerende som de man finner i Roma og ellers i Europa, men det er jo spennende å se hvordan de har det her da, og å sammenligne med hinduistiske templer osv. bygget av det indiske folket på samme tid. I morgen skal vi til Anjuna igjen, og da skal vi spise middag med IDEX-gjengen, det blir kos! Nå har vi spist potetmos og grønnsaker til middag, og jeg har spist sjokoladen min, så nå er det bedtime, hvis ikke jeg skal få med meg crime at nine, og Criminal Minds på den skurrete tven. Uansett, miggmiddelet må på, og nå har strømmen gått så jeg får heller blogge mer når det har skjedd noe spennende. Eller uspennende, whatever comes first.

India out <3