De siste dagene har det vært mange inntrykk og opplevelser, og dere vil vel ikke høre alt, men her er noen av tingene jeg har i huet for tiden.

s***. Tog i India... Er vanskelig å beskrive uten å høres ut som en sutrete turist, så jeg kommer ikke til å prøve på noe annet, for det var et reint h*******... Vi reiste i 66 timer for å komme oss fra Himachal Pradesh til Majorda, Goa, (riktignok med et stopp i Delhi) og det siste toget var 11 timer forsinket. Jeg, som alltid er rimelig uheldig med reisene her nede, tilbragte det første døgnet med reisesjuke, og diverse deilige stunder med hodet i det ikke helt rene toalettet. Neste gang går jeg helt klart for flyet, som hadde kostet oss ca 800 norske kroner og tatt tre timer ca., men nå er vi endelig her!

s***. Er dette India? Eller har toget kjørt feil og tatt oss med tilbake til Europa? Den første dagen tok vi turen inn til Colva, og stranden der, og jeg ble fort pinlig klar over at her var det russere, tyskere og andre store, bleke (eller rosa, om de hadde hatt noen dager på seg) som regjerte, og både atmosfære og priser var deretter. Jeg kunne likegjerne vært på Mallorca. I starten var jeg nesten litt flau over å være "enda en turist" som kom og trodde vi hadde reist for å oppleve India, men som alt annet her nede, er negative tanker og følelser noe du raskt lærer å skyve fra deg hvis du ikke umiddelbart kan gjøre noe med det. Jeg innså etter et par dager at grisene som vralter i gatene her, synes det er helt OK å være nettopp det de er, og de vandrer i gatene med alt for korte skjørt og bikinitopp, og besøker samme bar hver dag, hvor kelnerne kan si hei og takk på alle mulige språk, og gjerne hilser på de mørkeste av de rosa/ røde gjestene med fornavn. Whatever tickles your fancy, tenker jeg, og savner kulturen, som eksisterte i andre deler av India.

s***. Vi fant paradiset i Goa. Første helg her nede ble jeg med en gjeng på utflukt til Palolem, med ikke noe annet mål for øyet enn å slappe av på stranden,bade i bølgene og sove i en hytte på stranden. Egentlig var vi på vei til Patnem, som skal være vakrere, men endte av en eller annen grunn opp i Palolem, og bestemte oss for å bli der. Vi møtte diverse venner av de andre frivillige, og etterhvert var vi en fin liten gruppe som lå som slakt på stranden med alle de andre backpackerne og gamle hippiene. Vi koste oss med kald cola til 6 kroner og hadde det herlig, og dro på delfinsafari tidlig søndag morgen.Lørdag vandret vi til et strandstykke i nærheten, og fant paradiset i form av the utlimate chillout. Her var broen over vannet i bambus, så vel som alt av hytter, tak og stoler. I store, hvite sofagrupper lå hippiene strødd, og jeg bestemte meg for å dra hit på bryllupsreise etter omtrent to sekunder!

s***. Her lever ungene sammen med griser, kråker og hunder med sykdommer jeg antar enda ikke er forsket på. Skoleungene, som jeg tror er sigøynerbarn, bor like i nærheten av skolen, og hver dag henter vi dem fra hjemmene deres, slik at de skal få en form for pre-school. Ingen av disse barne går på vanlig skole, og kommer sannsynligvis aldri til å gjøre det, kanskje fordi de må være hjemme og stelle med søsknene sine, eller bare at foreldrene heller vi sende dem ut i jobb tidlig. Skolebygget, som er en del av et telt/ hytte på stranden holdes oppe av bølgeblikk, presendinger og tau, og det var virkelig rart de første dagene. Nå som jeg er mer vandt med det, er det naturlig å sitte på teppene som alle de små barna har tisset på, og vi holder på med ulike former for undervisning. Jeg må si at tilstandene er noe kaotiske, men jeg håper frivillige som er her over lengre tid, i motsetning til mine fem dager, får litt mer oversikt. I dag har vi for eksempel lært dem matematikk, og innså etterhvert at de først behøvde en grundig opplæring i tallene fra 1 -15. Det er kjemperart, og frustrerende, at barn på 10 år ikke forstår dette synes jeg, og jeg skulle ønske jeg hadde mer tid overalt til å få til noe mer. Men vi får lage raporter og evaluere, og håpe at når vi drar på torsdag, står nye frivillige klare!

s***! Nå er lyset slukket og jeg må løpe til rommet mitt før jeg blir spist opp av mygg eller møter på noen av campens rotter. Det hadde vært KATASTROFE for min psykiske helse. Her nede sier de: Goa is like a fridge, everybody just chill, og jeg nyter det!