Kristin:

Gårsdagen startet til alt overmål med høljende regn!!!! Lå i sengen og klekket ut en million andre forklaringer på den plaskende lyden av regn, da det virket som det minst sannsynlige alternativet. Men jaggu var det ikke regn det var, etterfulgt av total vindstillhet...

Det er overhodet ingenting annet å finne på i Cumbuco enn kiting. Endte opp med vannvolleyball i bassenget sammen med våre 4 nye venner, som vi for øvrig har hengt med hver dag siden de kom.

Etter mye henging i poolen, hvor noen besluttet å ta en øl, slik at likheten med Aya Napa ble påfallende, kom plutselig vinden tilbake!!! Alle tøt ut på stranden, rigget i hui og hast og kastet seg utpå. Det ble en helt fantastisk økt med hopping på bølgene for min del (begynner virkelig å komme seg nå)J, og mye bra triksing for Terjes del (bevis følger vedlagt i form av bilder).

Var digg med en bra dag på sjøen da dagen før var preget av at det hadde vært storm på havet og kitingen føltes mer som en slags kampsport enn noe annet ("choppy" bølger og ujevn vind)...

Det ble altså en utrolig bra økt, men på vei inn fikk Espen kiten sin over min under et forsøk på å gi meg brettet mitt som jeg hadde mistet under ett av mine svevende hoppJ Begge løste ut, Espen uten leash, men heldigvis ble kiten hans hengende fast i min. Så da drev vi avgårde nedover kysten, jeg med to kiter fast i trapesen og Espen svømmende bak. Terje sto for redningsaksjonen og da vi til slutt drev i land, et godt stykke fra der vi hadde startet, klarte vi til alt overmål å dundre inn i fiskesnørene til de eneste to fiskerne i mils omkrets (hva er oddsen for det på en strand som strekker seg langs hele Brasil??)

Vel viklet ut av kiter og fiskekroker, var det bare å pakke sammen og tusle seg tilbake langs stranden. Heldigvis kom en strandbuggy som tok oss med hjem til Dream Beach.

Slitne, men tross alt strålende fornøyde med dagen, var tiden kommet for å feire kitebursdagen til Lars, som denne dagen hadde klart å ta både høyde samt turner! Etter en øl på verandaen, bar det avsted til "byen", nærmere bestemt kjøttstedet. Her serverte de som vanlig en hel okse til hver, slik at det ble vanskelig å bevege seg grasiøst etter dette herremåltidet. Men vi klarte å rulle oss ned til caipirihnabaren hvor Julianne (bartenderen) ventet på oss med sine sedvanlige godedrinker. Etter å ha feiret kitebursdagen slik som kitebursdager skal feires (dog med manglende rastafaris ledsaget av brasiliansk bursdagssang og mye klapping), bar det hjemover langs stranden, en ganske behagelig måte å komme seg hjem på dersom man sammenligner med taxikøer i Oslo rundt julebordstider...

I dag dro våre unge venner videre til Rio og gamlisene er nå etterlatt på Dream Beach enda et par dager, før snuten settes i retning av stillehavet og kongedømmet Tonga. Dette er et reisestrekk vi ikke ser spesielt mye frem til, da vi først må til Rio - Washington - LA - Tonga,- en reise som vil ta ca. 48 timer og som på grunn av tidssonene gjør oss tre døgn eldre før vi kan plante føttene på Tongansk territorie.

Men etter å ha vært her i snart tre uker, skal det bli fint med nytt land hvor vi kanskje skal gjøre noe annet enn å kite (kanskje bloggen vår kommer til å bli hakket mer interessant for andre enn oss selv??)