Torsdagen var en begivenhetsrik dag (i vår målestokk)!

Jeg skulle breske meg for Terje med å vise hva jeg hadde lœrt av Ariel, men det gikk ikke helt veien. Startet showet med at jeg hadde glemt å feste kiten skikkelig i trapesen, noe som resulterte i at jeg, noe ufrivillig, satte det som kan kalles et "raily to sand"-triks i ca 2 meters høyde (mitt første kitetriks,- yuhuuuu).

Endte opp med åpne sår på albuer og knœr, noe som var ganske ubehagelig for den videre kontakten med saltvannet.

Klarte endelig å vise Terje min "gode side", dvs.den venstre, som jeg nå klarer veldig bra, men i og med at jeg ikke utelukkende kan kite til venstre hele tiden;J så er jeg altså et stykke unna å kalles en fullblods kiter...

Da jeg omsider var ferdig med å underholde Terje med nyoppfunne triks, dro vi til den berømte lagunen, som går for å vœre verdens beste kitespot.

Ferdig rigget og klare til dyst, oppdaget vi at det nok en gang hadde gått hull i skjøten på kiten min. Da lagunen ligger et stykke unna leiligheten, ble det besluttet at Terje skulle få kose seg litt utpå, med meg som lystig tilskuer.

Jeg slepte med meg utstyret over til den andre siden av vannet og satte meg i en stråhytte som fungerte som restaurant. Bestilte meg en øl og hang sammen med en gjeng overkule kitere mens jeg så på at Terje og de andre på vannet satte spektakulœre triks, som jeg må innrømme, overgikk mitt "raily to sand" triks...

Med Terje strålende fornøyd etter en bra time med kiten og meg litt susen i sivet av ølen (skal ikke så mye til når det er 33 grader i skyggen), kastet vi oss på en strandbuggy (de små, gule bilene som kjører opp og ned stranden hele dagen), og dro hjem til "Dream Beach". Her var det kiteworkshop, dvs. fiksing av kiten min, før vi tok den obligatoriske timen i hengekøyen.

Siden vi nå hadde tilbrakt de to siste kveldene i de nevnte køyer, bestemte vi at middagen skulle inntas på "kyllingstedet". Dette er en restaurant hvor de har en kjempeovn ute på gaten, hvor det grilles bøtter og lass med kylling som serveres gjestene til en ekstremt billig penge.

Da vi var forsynte, satte vi i gang med å lage offeposer (for de som ikke vet så er "offe" det samme som hund). En offepose består av matrester som pakkes inn i servietter, legges i vesken og som siden deles ut til byens mange løshunder (minner mistenkelig om en doggybag..).

Etter noen chapirinas på nœrmeste vannhull, tuslet vi oss hjemover langs stranden og ble sjokkerte da vi kom hjem og oppdaget at klokken var 23:30! Vi har lagt oss senest klokken 22:00 siden vi kom hit. Blir mørkt veldig tidlig, så det føles sent lenge før klokken har passert kveldsnytt-tid, og dette er jo tross alt en sportscamp.